Romerne 3

¹Hvad fortrin har da jøden? eller hvad gagn er det i omskjærelsen?

²Meget i alle måter; først og fremst det at Guds ord blev dem betrodd.

³For hvorledes er det? om somme var utro, skulde da deres utroskap gjøre Guds troskap til intet?

⁴Langt derifra! la det stå fast at Gud er sanndru, men hvert menneske en løgner, som skrevet er: At du må kjennes rettferdig i dine ord og vinne når du fører din sak.

⁵Men dersom vår urettferdighet viser Guds rettferdighet, hvad skal vi da si? Er vel Gud urettferdig når han fører sin vrede over oss? Jeg taler på menneskelig vis.

⁶Langt derifra! hvorledes kunde Gud da dømme verden?

⁷Ja, men dersom Guds sanndruhet ved min løgn åpenbarte sig rikelig til hans ære, hvorfor blir da jeg enda dømt som en synder?

⁸Og skal vi da ikke - som vi spottes for, og som nogen sier at vi lærer - gjøre det onde forat det gode kan komme derav? Rettferdig er den dom som treffer slike.

⁹Hvad da? har vi nogen fordel? Nei, aldeles ikke; vi har jo før anklaget både jøder og grekere for at de alle sammen er under synd,

¹⁰som skrevet er: Det finnes ikke en rettferdig, enn ikke en;

¹¹det finnes ikke en som er forstandig; det finnes ikke en som søker Gud;

¹²alle er avveket; alle til hope er de blitt uduelige; det finnes ikke nogen som gjør godt, det finnes ikke en eneste.

¹³Deres strupe er en åpnet grav; med sine tunger gjorde de svik, ormegift er under deres leber.

¹⁴Deres munn er full av forbannelse og bitterhet.

¹⁵Deres føtter er snare til å utøse blod;

¹⁶ødeleggelse og usælhet er det på deres veier,

¹⁷og freds vei kjenner de ikke.

¹⁸Det er ikke gudsfrykt for deres øine.

¹⁹Men vi vet at alt det som loven sier, det taler den til dem som har loven, forat hver munn skal lukkes og hele verden bli skyldig for Gud,

²⁰siden intet kjød blir rettferdiggjort for ham ved lov-gjerninger; for ved loven kommer syndens erkjennelse.

²¹Men nu er Guds rettferdighet, som loven og profetene vidner om, åpenbaret uten loven,

²²det vil si Guds rettferdighet ved troen på Jesus Kristus for alle og over alle som tror. For det er ingen forskjell;

²³alle har syndet og fattes Guds ære,

²⁴og de blir rettferdiggjort uforskyldt av hans nåde ved forløsningen i Kristus Jesus,

²⁵som Gud stilte til skue i hans blod, som en nådestol ved troen, for å vise sin rettferdighet, fordi han i sin langmodighet hadde båret over med de synder som før var gjort -

²⁶for å vise sin rettferdighet i den tid som nu er, så han kunde være rettferdig og gjøre den rettferdig som har troen på Jesus.

²⁷Hvor er så vår ros? Den er utelukket. Ved hvilken lov? Gjerningenes? Nei, ved troens lov.

²⁸For vi holder for at mennesket blir rettferdiggjort ved troen, uten lov-gjerninger.

²⁹Eller er Gud bare jøders Gud? er han ikke også hedningers? Jo, han er også hedningers,

³⁰så sant Gud er én, og han rettferdiggjør de omskårne av troen og de uomskårne ved troen.

³¹Ophever vi da loven ved troen? Langt derifra! vi stadfester loven.

Romerne 3

¹Kva fyremun hev so jøden? eller kva gagn er det i umskjeringi?

²Mykje i alle måtar! fyrst og fremst det at Guds ord vart gjeve deim til i vareign.

³For korleis er det? um sume var utrue, skulde då deira utruskap gjera Guds truskap til inkjes?

⁴Nei, langt ifrå! Lat det standa fast at Gud er sannordig, men kvart menneskje ein ljugar, som skrive stend: «At du må finnast rettferdig i dine ord, og vinna når du fører di sak.»

⁵Men um vår urettferd syner Guds rettferd, kva skal me då segja? Er vel Gud urettferdig når han fører vreiden sin yver oss? Eg talar på menneskjevis.

⁶Nei, langt ifrå! Korleis kunde då Gud døma verdi?

⁷Ja, men um no Guds sannleik ved mi lygn synte seg ovstor til hans æra, kvi vert då eg endå dømd som ein syndar?

⁸Og skal me ikkje då - som me vert spotta for, og som sume segjer at me lærer - gjera det vonde, so det gode kann koma utav det? Rettferdig er den domen som slike fær yver seg.

⁹Kva då? Hev me nokon fyremun? Nei, slett ikkje; for me hev fyrr klaga både jødar og grækarar for at dei er under synd alle saman,

¹⁰so som skrive stend: «Det finst ingen rettferdig, ikkje ein heller;

¹¹det finst ikkje den som er vitug, det finst ikkje den som søkjer Gud.

¹²Alle er avvikne, dei er udugande vortne alle saman; det finst ikkje nokon som gjer godt, det finst ikkje ein einaste.

¹³Ei opna grav er strupen deira, med tungorne sine gjorde dei svik, orme-eiter er under lipporne deira.

¹⁴Deira munn er full av bannskap og beiska.

¹⁵Deira føter er snare til å spilla blod.

¹⁶Øyding og usæla hev deira vegar,

¹⁷og freds veg kjenner dei ikkje.

¹⁸Ingen age for Gud dei heve for augo.»

¹⁹Men me veit at alt det som lovi segjer, det talar ho til deim som hev lovi, so kvar munn skal tagna og all verdi verta saka for Gud,

²⁰sidan inkje kjøt kann verta rettferdiggjort for honom med lovgjerningar; for ved lovi kjem ein til å kjenna synd.

²¹Men no er Guds rettferd, som lovi og profetarne vitnar um, openberra utan lovi,

²²det vil segja Guds rettferd ved tru på Jesus Kristus for alle og yver alle som trur. For det finst inkje skil;

²³alle hev synda og vantar æra for Gud,

²⁴med di dei vert rettferdiggjorde ufortent av hans nåde ved utløysingi i Kristus Jesus.

²⁵Honom synte Gud fram i blodet hans, som ein nådestol ved trui, til å visa si rettferd, av di han i sitt langmod hadde havt tol med dei synder som fyrr var gjorde -

²⁶til å visa si rettferd i den tid som no er, so han kunde vera rettferdig og gjera den rettferdig som hev trui på Jesus.

²⁷Kvar er so vår ros? Ho er utestengd. Kva lov er det ved? Gjerningslovi? Nei, ved tru-lovi.

²⁸For me held fyre at menneskja vert rettferdiggjord ved tru utan lovgjerningar.

²⁹Eller er Gud berre Gud for jødar? Er han ikkje Gud for heidningar og? Jau, for heidningar og,

³⁰so sant Gud er ein, og han rettferdiggjer dei umskorne av tru, og dei u-umskorne ved tru.

³¹Gjer me då lovi um inkje med trui? Nei, langt ifrå; me stadfester lovi.