Romerne 2

¹Derfor er du uten undskyldning, menneske, hvem du enn er som dømmer. For idet du dømmer din næste, fordømmer du dig selv; for du gjør det samme, du som dog dømmer;

²men vi vet at Guds dom, som sannhet byder, er over dem som gjør slikt.

³Men mener du det, du menneske, du som dømmer dem som gjør slikt, og selv gjør det, at du skal undfly Guds dom?

⁴Eller forakter du hans godhets og tålmods og langmods rikdom, og vet ikke at Guds godhet driver dig til omvendelse?

⁵Ved din hårdhet og ditt ubotferdige hjerte ophoper du dig vrede på vredens dag, den dag da Guds rettferdige dom åpenbares,

⁶han som skal betale enhver efter hans gjerninger:

⁷dem som med utholdenhet i god gjerning søker herlighet og ære og uforgjengelighet, skal han gi evig liv,

⁸men dem som er gjenstridige og ulydige mot sannheten, men lydige mot urettferdigheten, dem skal times vrede og harme.

⁹Trengsel og angst skal komme over hver menneskesjel som gjør det onde, både jøde først og så greker;

¹⁰men herlighet og ære og fred skal times hver den som gjør det gode, både jøde først og så greker.

¹¹For Gud gjør ikke forskjell på folk:

¹²alle som syndet uten loven, skal også gå fortapt uten loven, og alle som syndet under loven, skal dømmes ved loven;

¹³for ikke de som hører loven, er rettferdige for Gud, men de som gjør efter loven, skal bli rettferdiggjort.

¹⁴For når hedningene, som ikke har loven, av naturen gjør det loven byder, da er disse, som dog ikke har loven, sig selv en lov;

¹⁵de viser at lovens gjerning er skrevet i deres hjerter, idet også deres samvittighet gir sitt vidnesbyrd, og deres tanker innbyrdes anklager eller også forsvarer dem -

¹⁶på den dag da Gud skal dømme det skjulte hos menneskene efter mitt evangelium ved Jesus Kristus.

¹⁷Men om du kalles jøde og setter din lit til loven og roser dig av Gud

¹⁸og kjenner hans vilje og dømmer om de forskjellige ting, idet du lærer av loven,

¹⁹og trøster dig til å være en veiviser for blinde, et lys for dem som er i mørke,

²⁰en opdrager for dårer, en lærer for umyndige, da du har den rette form for kunnskap og sannhet i loven:

²¹du som altså lærer en annen, lærer du ikke dig selv? du som preker at en ikke skal stjele, stjeler du?

²²du som sier at en ikke skal drive hor, driver du hor? du som har motbydelighet for avgudene, raner du avgudenes templer?

²³Du som roser dig av loven, du vanærer Gud ved å bryte loven!

²⁴For for eders skyld spottes Guds navn blandt hedningene, som skrevet er.

²⁵For omskjærelsen har vel sin nytte om du holder loven; men er du en lov-bryter, da er din omskjærelse blitt til forhud.

²⁶Om altså den uomskårne holder lovens bud, skal da ikke hans forhud bli regnet som omskjærelse?

²⁷Og den av naturen uomskårne som opfyller loven, skal dømme dig, du som med bokstav og omskjærelse er en lov-bryter.

²⁸For ikke den er jøde som er det i det åpenbare; heller ikke er det omskjærelse som skjer i det åpenbare, på kjøttet;

²⁹men den som er jøde i det skjulte, han er jøde, og omskjærelsen er hjertets omskjærelse i Ånden, ikke i bokstaven; en sådan har sin ros, ikke av mennesker, men av Gud.

Romerne 2

¹Difor er du, menneskje, ikkje orsakande, kven du so er som dømer. For med di du dømer den andre, fordømer du deg sjølv, for du som dømer, gjer sjølv det same;

²men me veit at Guds dom, som sanning krev, er yver deim som gjer slikt.

³Men trur du det, du menneskje som dømer deim som gjer slikt og sjølv gjer det same, at du skal sleppa undan Guds dom?

⁴Eller vanvyrder du hans rikdom på godleik og tolmod og langmod, og veit ikkje at Guds godleik driv deg til umvending?

⁵Men med ditt hardlynde og ditt utbotferdige hjarta hopar du vreide yver deg på vreidens dag då Guds rettferdige dom vert openberr;

⁶for han skal gjeva kvar etter gjerningarne hans:

⁷deim som med trott i god gjerning søkjer herlegdom og æra og uforgjengelegdom, skal han gjeva ævelegt liv;

⁸men deim som er stridsame og ikkje lyder sanningi, men lyder urettferdi, skal timast vreide og harm.

⁹Naud og trengsla skal koma yver kvar menneskjesjæl som gjer det vonde, både jøde fyrst og so grækar.

¹⁰Men herlegdom og æra og fred skal timast kvar den som gjer det gode, både jøde fyrst og so grækar.

¹¹For Gud gjer ikkje skil på folk:

¹²Alle som synda utan lovi, dei skal og verta fortapte utan lovi, og alle som synda under lovi, dei skal og verta dømde ved lovi.

¹³For ikkje dei som høyrer lovi, er rettferdige for Gud, men dei som gjer etter lovi, skal verta rettferdiggjorde.

¹⁴For når heidningarne som ikkje hev lovi, gjer av naturi det som lovi byd, so er dei seg sjølve ei lov, endå dei ikkje hev lovi.

¹⁵Dei syner at lovgjerningi er skrivi i hjarto deira, med de samvitet deira gjev sitt vitnemål, og tankarne seg imillom sakar eller orsakar deim

¹⁶- på den dagen då Gud skal døma det dulde hjå menneski, etter mitt evangelium ved Jesu Kristus.

¹⁷Men um du heiter jøde og lit på lovi og rosar deg av Gud

¹⁸og veit hans vilje og dømer um dei ymse ting med di du lærer av lovi,

¹⁹og trøyster deg til å vera vegvisar for blinde, ljos for deim som er i myrker,

²⁰uppsedar for dårar, lærar for umynduge, då du hev den rette form for kunnskap og sanning i lovi:

²¹Du som soleis lærer ein annan, lærer du ikkje deg sjølv? Du som preikar at ein ikkje skal stela, stel du?

²²Du som segjer at ein ikkje skal driva hor, driv du hor? Du som styggjest ved avgudar, ranar du avgudstempel?

²³Du som rosar deg av lovi, du vanærar Gud med di du bryt lovi!

²⁴For «Guds namn vert spotta millom heidningarne for dykkar skuld,» som skrive stend.

²⁵For umskjeringi gjer vel gagn um du held lovi; men bryt du lovi, då hev di umskjering vorte til fyrehud.

²⁶Um då ein u-umskoren liver etter lovbodi, skal ikkje då hans fyrehud verta rekna for umskjering?

²⁷Og den som hev den naturlege fyrehud, men uppfyller lovi, skal døma deg som med bokstav og umskjering bryt lovi.

²⁸For ikkje den er jøde som er det i synom, og ikkje heller er det umskjering som er det i synom, på kjøtet.

²⁹Men den som er jøde i løyndom, han er jøde, og umskjering er hjarteumskjering i ånd, ikkje i bokstav. Ein slik hev ros, ikkje av menneskje, men av Gud.