Lukas 21 Comparison: Norsk vs Norwegian
Lukas 21
1Og da han så op, fikk han se de rike legge sine gaver i tempelkisten.
2Og han så en fattig enke legge to skjerver i den.
3Da sa han: Sannelig sier jeg eder: Denne fattige enke har lagt mere enn alle.
4For alle disse la sine gaver av sin overflod; men hun la av sin fattigdom alt det hun hadde å leve av.
5Og da nogen sa om templet at det var prydet med fagre stener og tempelgaver, sa han:
6Dette som I ser - de dager skal komme da det ikke skal levnes sten på sten som ikke skal brytes ned.
7Da spurte de ham og sa: Mester! når skal da dette skje? og hvad skal tegnet være når dette skal skje?
8Og han sa: Se til at I ikke føres vill! for mange skal komme i mitt navn og si: Det er mig, og: Tiden er nær. Gå ikke efter dem!
9Og når I får høre om krig og oprør, da la eder ikke skremme! for dette må først skje, men enden kommer ikke med det samme.
10Da sa han til dem: Folk skal reise sig mot folk og rike mot rike,
11og store jordskjelv skal det være og hunger og sott både her og der, og det skal skje forferdelige ting og store tegn fra himmelen.
12Men før alt dette skjer, skal de legge hånd på eder og forfølge eder og overgi eder til synagoger og fengsler, og I skal føres frem for konger og landshøvdinger for mitt navns skyld;
13det skal falle ut til godt vidnesbyrd for eder.
14Legg eder derfor på hjerte at I ikke forut skal grunde på hvorledes I skal forsvare eder!
15for jeg skal gi eder munn og visdom som alle eders motstandere ikke kan motstå eller motsi.
16Men I skal forrådes endog av foreldre og brødre og frender og venner, og de skal volde nogen av eder døden,
17og I skal hates av alle for mitt navns skyld.
18Og ikke et hår på eders hode skal gå tapt.
19Vær tålmodige, så skal I vinne eders sjeler!
20Men når I ser Jerusalem bli kringsatt av krigshærer, da skal I vite at dets ødeleggelse er nær.
21Da må de som er i Judea, fly til fjells, og de som er inne i byen, må gå ut, og de som er ute på landet, ikke gå inn i den;
22for dette er gjengjeldelsens dager, forat alt det som skrevet er, skal bli opfylt.
23Men ve de fruktsommelige, og dem som gir die, i de dager! for stor nød skal være på jorden, og vrede over dette folk,
24og de skal falle for sverds egg og føres fangne til alle folkeslag, og Jerusalem skal ligge nedtrådt av hedninger, inntil hedningenes tid er til ende.
25Og det skal skje tegn i sol og måne og stjerner, og på jorden skal folkene engstes i fortvilelse når hav og brenninger bruser,
26mens mennesker faller i avmakt av redsel og gru for det som kommer over jorderike; for himmelens krefter skal rokkes.
27Og da skal de se Menneskesønnen komme i skyen med kraft og megen herlighet.
28Men når dette begynner å skje, da rett eder op og løft eders hoder! for eders forløsning stunder til.
29Og han sa en lignelse til dem: Se på fikentreet og alle trær:
30Så snart de springer ut og I ser det, da vet I av eder selv at nu er sommeren nær.
31Således skal også I, når I ser dette skje, vite at Guds rike er nær.
32Sannelig sier jeg eder: Denne slekt skal ingenlunde forgå før det skjer alt sammen.
33Himmel og jord skal forgå, men mine ord skal ingenlunde forgå.
34Men vokt eder at ikke eders hjerte nogen tid tynges av rus og svir og timelige bekymringer, så hin dag kommer uventet over eder som en snare!
35for den skal komme over alle dem som bor over den hele jord.
36Men våk hver tid og stund, og bed, så I kan være i stand til å undfly alt dette som skal komme, og til å bli stående for Menneskesønnen!
37Om dagene lærte han i templet, men om nettene gikk han ut av byen og overnattet på det berg som kalles Oljeberget.
38Og alt folket kom tidlig om morgenen til ham i templet for å høre ham.
Lukas 21
1Då han såg upp, vart han var at dei rike lagde gåvorne sine i templekista;
2og han vart var ei armodsleg enkja, som lagde tvo skjervar.
3Då sagde han: «Det segjer eg dykk for sant: Denne fatige enkja hev lagt meir enn dei alle.
4For det som desse gav, det gav dei alle av nøgdi si; men ho gav av si fatige råd - gav alt ho hadde til å livberga seg med.»
5Det var nokre som tala um templet, at det var prydt med fagre steinar og vigde gåvor. Då sagde han:
6«Dette som de skodar, um det skal de vita at det vil koma ei tid då her ikkje vert liggjande stein på stein, som ikkje skal rivast laus.»
7«Når skal då dette ganga fyre seg, meister,» spurde dei, «og kva er merket på at den tidi lid nær?»
8Då svara han: Sjå dykk fyre, so ingen fær ført dykk på villstig! For mange skal taka mitt namn og segja: «Det er eg!» og: «Det lid innpå tidi. Fylg ikkje etter deim!
9Og når de høyrer um ufred og upprør, so vert ikkje fælne! For fyrst lyt det henda; men enden kjem ikkje straks.»
10So sagde han til deim: «Folk skal reisa seg imot folk, og rike mot rike;
11store jordskjelvar skal koma, og uår og sott kring i landi; og det skal syna seg skræmor og store teikn frå himmelen.
12Men fyrr alt dette hender, skal dei leggja hand på dykk og forfylgja dykk og draga dykk inn i synagogor og fangehus; og de skal førast fram for kongar og landshovdingar for mitt namn skuld.
13Då skal de koma til å vitna.
14Legg dykk då på minne at de ikkje fyreåt tarv tenkja på korleis de skal svara for dykk!
15Eg skal gjeva dykk munn og visdom, som ingen av motmennerne dykkar skal kunna standa seg for eller segja imot.
16Jamvel foreldre og brør og skyldfolk og vener skal svika dykk og valda sume av dykk dauden,
17og alle skal hata dykk for mitt namn skuld.
18Men ikkje eit hår på hovudet dykkar skal forkomast.
19Haldt ut, so skal de vinna sjælerne dykkar!
20Når de ser at stridsherar kringset Jerusalem, då skal de vita at det ikkje er lenge fyrr han vert lagd i øyde.
21Då lyt dei som er i Judaland røma til fjells; dei som er inni byen, lyt flytja ut, og dei som er utpå landet, må ikkje koma inn.
22For dette er hemnardagarne; då skal det ganga fram alt det som stend skrive.
23Stakkars deim som gjeng med barn eller gjev brjost, i dei dagarne! For det skal vera stor naud i landet og vreide yver dette folket.
24Dei skal falla for sverdseggi og førast hertekne burt til alle heidningfolk, og Jerusalem skal heidningarne trøda under fot, til heidningtidi er ute.
25Det skal syna seg teikn i sol og måne og stjernor, og på jordi skal folki fælast i vonløysa, når havet og brotsjøarne dyn.
26Folk skal uvita av rædsla og gru for det som kjem yver mannaheimen; for himmelkrafterne skal skakast.
27Då skal dei sjå Menneskjesonen koma i skyi med velde og stor herlegdom.
28Men når dette tek til å henda, då rett dykk upp, og lyft hovudet! for det lid mot utløysingi dykkar.»
29So sagde han deim ei likning: «Sjå på fiketreet og alle andre tre!
30So snart de ser dei hev sprotte, då veit de av dykk sjølve at no er sumaren nær.
31Soleis når de ser dette hender, då veit de at Guds rike er nær.
32Det segjer eg dykk for visst: Denne ætti skal ikkje forgangast fyrr alt saman hev hendt.
33Himmel og jord skal forgangast, men mine ord skal aldri forgangast.
34Gjev agt på dykk sjølve, at de aldri let hjarta tyngjast av rus og ovdrykk og verdsleg sut, so den dagen kjem uventande på dykk!
35For som eit fuglenet skal han skal koma yver alle som bur kring i vidande verdi.
36Vak kvar tid og stund, og bed at de kann få styrk til å røma undan alt dette som koma skal, og standa dykk framfor Menneskjesonen!»
37Um dagarne lærde han i templet; men um kveldarne gjekk han ut or byen og var natti yver på den åsen dei kallar Oljeberget.
38Og alt folket kom tidleg um morgonen til honom i templet og lydde på honom.
Understanding Norsk vs Norwegian in Lukas 21
Norsk (Norsk)
En eldre norsk oversettelse.
Norwegian
En historisk og respektert norsk oversettelse.
You are viewing a side-by-side comparison of Lukas 21 in the Norsk and Norwegian. Comparing these two versions can help shed light on the nuances of the original text.
Key Comparison: Lukas 21:16
"Men I skal forrådes endog av foreldre og brødre og frender og venner, og de skal volde nogen av eder døden,"
"Jamvel foreldre og brør og skyldfolk og vener skal svika dykk og valda sume av dykk dauden,"
