Job 39 Comparison: Norsk vs Norwegian
Job 39
1Kjenner du tiden når stengjetene føder, og gir du akt på hindenes veer?
2Teller du månedene til de skal bære, og vet du tiden når de føder?
3De bøier sig, føder sine unger og blir fri for sine smerter.
4Deres unger blir kraftige og vokser op ute på marken; de løper bort og kommer ikke tilbake til dem.
5Hvem har gitt villeslet dets frihet, hvem løste dets bånd,
6det som jeg gav ørkenen til hus og saltmoen til bolig?
7Det ler av byens ståk og styr; driverens skjenn slipper det å høre.
8Hvad det leter op på fjellene, er dets beite, og det søker efter hvert grønt strå.
9Har vel villoksen lyst til å tjene dig? Vil den bli natten over ved din krybbe?
10Kan du binde villoksen med rep til furen? Vil den harve dalene efter dig?
11Kan du stole på den, fordi dens kraft er så stor, og kan du overlate den ditt arbeid?
12Kan du lite på at den fører din grøde hjem, og at den samler den til din treskeplass?
13Strutsen flakser lystig med vingene; men viser dens vinger og fjær moderkjærlighet?
14Nei, den overlater sine egg til jorden og lar dem opvarmes i sanden,
15og den glemmer at en fot kan klemme dem itu, og markens ville dyr trå dem i stykker.
16Den er hård mot sine unger, som om de ikke var dens egne; den er ikke redd for at dens møie skal være spilt.
17For Gud nektet den visdom og gav den ingen forstand.
18Men når den flakser i været, ler den av hesten og dens rytter.
19Gir du hesten styrke? Klær du dens hals med bevrende man?
20Lar du den springe som gresshoppen? Dens stolte fnysen er forferdelig.
21Den skraper i jorden og gleder sig ved sin kraft; så farer den frem mot væbnede skarer.
22Den ler av frykten og forferdes ikke, og den vender ikke om for sverd.
23Over den klirrer koggeret, blinkende spyd og lanse.
24Med styr og ståk river den jorden op, og den lar sig ikke stagge når krigsluren lyder.
25Hver gang luren lyder, sier den: Hui! Og langt borte værer den striden, høvedsmenns tordenrøst og hærskrik.
26Skyldes det din forstand at høken svinger sig op og breder ut sine vinger mot Syden?
27Er det på ditt bud at ørnen flyver så høit, og at den bygger sitt rede oppe i høiden?
28Den bor på berget og har nattely der, på tind og nut.
29Derfra speider den efter føde; langt bort skuer dens øine.
30Dens unger drikker blod, og hvor der er lik, der er den.
Job 39
1Gjeng du for løva etter rov og gjev ungløvor deira mette,
2medan dei gøymer seg i holor og ligg på lur i busk og kjørr?
3Kven yter ramnen føda hans, når upp til Gud hans ungar ropar og flakkar kringum utan mat?
4Steingeiti, veit du når ho kidar? Vaktar du riderne åt hindi?
5Tel måna’rne dei gjeng med unge, og kjenner du deira fødetid?
6Dei bøygjer seg, fø’r sine ungar, so er det slutt med deira rider.
7På marki kidi veks seg store, spring burt og kjem ’kje att til deim.
8Kven let villasnet renna fritt, tok bandet av det skjerre dyr,
9som eg gav øydemark til heim, den salte steppa til ein bustad?
10Det lær åt byen med sitt ståk, slepp høyra skjenn frå drivaren.
11Det finn seg beite millom fjell, og leitar upp kvart grøne strå.
12Skal tru villuksen vil deg tena, og natta yver ved di krubba?
13Kann du til fori honom tøyma, horvar han dalar etter deg?
14Lit du på honom for hans styrke? Og yverlet du han ditt arbeid?
15Trur du han til å føra grøda heim og draga henne inn i løda?
16Struss-hoa flaksar kåt med vengen, men viser fjør og veng morskjærleik?
17Nei, ho legg sine egg på jordi, og let so sanden verma deim;
18ho gløymer at ein fot kann treda og villdyr trakka deim i kras.
19Hardt fer ho åt med sine ungar, som var dei ikkje hennar eigne; for fåfengt stræv ho ikkje ræddast.
20For Gud let henne gløyma visdom, han ei tiletla henne vit.
21Men når ho baskar seg i veg, ho lær åt både hest og mann.
22Skal tru um du gjev hesten kraft og klæder halsen hans med mån?
23Let du han som grashoppen springa alt med han frøser skræmeleg.
24Glad i si kraft han marki skrapar og fer so fram mot væpna flokk.
25Han urædd er og lær åt rædsla, for sverdet ei han vender um,
26det skranglar pilhus yver honom, det blenkjer spjot til styng og skot.
27Med ståk og bråk han slukar jordi, ustyrleg når stridsluren gjeng.
28Han kneggjar: «Hui!» når luren læt, han verar striden langan leid, med skrik frå hovdingar og herrop!
29Flyg hauken upp ved ditt forstand og spilar vengjerne mot sud?
30Stig ørnen høgt av di du byd, og byggjer reiret sitt i høgdi? Han bur på berg og held seg der, på kvasse tind og høge nut. Derfrå han spæjar etter mat, hans augo yver viddi skodar. Hans ungar gløypar i seg blod; der det finst lik, der er han og.» Og Herren svara Job og sagde: «Vil klandraren med Allvald trætta? Lat han som lastar Gud då svara!» Då svara Job Herren og sagde: «For ring eg er; kva skal eg svara? Eg handi legg på munnen min. Ein gong eg tala, no eg tegjer, tvo gong’ - eg gjer det ikkje meir.»
Understanding Norsk vs Norwegian in Job 39
Norsk (Norsk)
En eldre norsk oversettelse.
Norwegian
En historisk og respektert norsk oversettelse.
You are viewing a side-by-side comparison of Job 39 in the Norsk and Norwegian. Comparing these two versions can help shed light on the nuances of the original text.
Key Comparison: Job 39:16
"Den er hård mot sine unger, som om de ikke var dens egne; den er ikke redd for at dens møie skal være spilt."
"Struss-hoa flaksar kåt med vengen, men viser fjør og veng morskjærleik?"
