Job 21 Comparison: Norsk vs Norwegian
Job 21
1Da tok Job til orde og sa:
2Hør aktsomt på mitt ord og la dette være den trøst I yder mig!
3Tål mig, så jeg kan få tale, og når jeg har talt, kan du spotte.
4Mon min klage gjelder et menneske? Eller hvorfor skulde min ånd ikke bli utålmodig?
5Vend eder til mig og bli forferdet og legg hånd på munn!
6Kommer jeg det i hu, så forferdes jeg, og mitt kjød gripes av skjelving.
7Hvorfor blir de ugudelige i live, blir gamle og tiltar endog i velmakt?
8De ser sine barn trives omkring sig, og sine efterkommere har de for sine øine.
9Deres hus er sikre mot redsler, og Guds ris kommer ikke over dem.
10Hans okse parrer sig og spiller ikke, hans ku kalver og kaster ikke i utide.
11De slipper sine barn ut som småfeet, og deres smågutter hopper omkring.
12De synger til tromme og citar, og de gleder sig ved fløitens lyd.
13De lever sine dager i lykke, og i et øieblikk farer de ned til dødsriket.
14Og dog sa de til Gud: Vik fra oss! Vi har ikke lyst til å kjenne dine veier.
15Hvad er den Allmektige, at vi skulde tjene ham, og hvad gagn skulde vi ha av å vende oss til ham med bønn?
16Ja, men deres lykke står ikke i deres egen hånd. - De ugudeliges tanker er langt fra mine tanker.
17Hvor ofte utslukkes vel de ugudeliges lampe, og hvor ofte hender det at ulykke kommer over dem? Hvor ofte tildeler han dem vel smerter i sin vrede?
18Hvor ofte blir de vel som strå for vinden, som agner stormen fører bort?
19Men Gud gjemmer hans straff til hans barn. -Ja, men han burde straffe ham selv, så han fikk kjenne det.
20Med egne øine burde han få se sin undergang, og av den Allmektiges vrede burde han få drikke selv.
21For hvad bryr han sig om sitt hus efter sin død, når hans måneders tall er ute?
22Vil nogen lære Gud visdom, han som dømmer de høieste?
23Den ene dør midt i sin velmakt, helt trygg og rolig;
24hans kar var fulle av melk, og margen i hans ben var saftfull.
25Den andre dør med sorg i hjertet og har aldri nytt nogen lykke.
26Begge ligger de i støvet, og makk dekker dem.
27Se, jeg kjenner eders tanker og de onde råd hvormed I gjør urett mot mig;
28for I sier: Hvor er tyrannens hus, og hvor er det telt de ugudelige bor i?
29Har I aldri spurt dem som har faret vidt omkring? Og I vil vel ikke forkaste deres vidnesbyrd,
30at den onde spares på ulykkens dag, på vredens dag føres han unda.
31Hvem foreholder ham hans ferd like i hans ansikt? og når han gjør noget, hvem gjengjelder ham det?
32Til graven bæres han med ære, og over gravhaugen holder de vakt.
33Søt er hans hvile i dalens muld, og alle mennesker vandrer i hans spor, og det er ikke tall på dem som har gått foran ham.
34Hvor kan I da trøste mig med så tom en trøst? Av eders svar blir det bare troløshet tilbake.
Job 21
1Då svara Job og sagde:
2«Å høyr då, høyr på mine ord! Gjev i minsto det til trøyst!
3Lat meg få lov å tala ut, so kann du spotta etterpå.
4Klagar eg vel på menneskje? Og hev eg ikkje grunn til harm?
5Vend dykk til meg, og ottast so; legg handi so på dykkar munn.
6Eg støkk, når eg det kjem i hug; ei bivring gjenom kroppen gjeng.
7Kvifor fær dei gudlause liva, auka i magt som åri gjeng?
8Dei ser si ætt stå fast ikring deim, dei hev sitt avkjøme for augo.
9I fred stend husi deira trygge, Guds svipa råkar ikkje deim;
10med heppa parast deira fe, og kyrne kastar aldri kalv.
11Dei slepper borni ut som lamb, og gutarne i leiken hoppar;
12Dei syng til trumma og til cither og frygdar seg ved fløyteljod.
13I lukka liver dei si tid og fer so brått til helheim ned.
14Til Gud dei segjer: «Haldt deg burte!» Me vil ’kje kjenna dine vegar!
15Kvi skal me tena den Allsterke? Kva gagnar det å be til honom?»
16«Dei hev ’kje lukka si i handi» - Langt burt frå meg med gudlaus råd!
17Når sloknar lampa for gudlause? Når kjem ulukka yver deim? Gjev han deim straff i vreidesmod?
18Fer dei vel burt som strå for vind, lik agner som i stormen fyk?
19«Gud gøymer straffi til hans born.» Nei, sjølv skal mannen straffi kjenna!
20Lat han få sjå sitt eige fall og drikka harm frå den Allsterke!
21Kva bryr han seg vel um sitt hus, når månadstalet hans er fullt?
22Vil nokon hjelpa Gud til kunnskap, han som er domar for dei høgste?
23Den eine døyr på velmagts høgd, fullkomleg trygg og fredeleg;
24hans fat er fulle utav mjølk, og i hans bein er mergen frisk;
25den andre døyr so beisk i hug, hev ingenting av lukka smaka.
26Dei båe vert i moldi lagde, og deira klednad makkar er.
27Sjå kor eg kjennar dykkar tankar, og dykkar meinkrokar mot meg.
28De spør: «Kvar er vel stormannshuset? Kvar er det tjeld der gudlause bur?»
29Hev de ’kje høyrt av ferdafolk - de trur vel det som dei fortel -:
30«Den vonde frå ulukka slepp; han berga vert på vreidedagen.
31Kven lastar honom for hans ferd? Og straffar honom for hans gjerd?
32Han vert til gravi båren burt, og ved hans gravhaug held dei vakt.
33Søtt søv han under torv i dal, og i hans far all verdi fer, som tallause gjekk fyre honom.
34Det trøystar meg med tome ord; av dykkar svar er sviket att.»
Understanding Norsk vs Norwegian in Job 21
Norsk (Norsk)
En eldre norsk oversettelse.
Norwegian
En historisk og respektert norsk oversettelse.
You are viewing a side-by-side comparison of Job 21 in the Norsk and Norwegian. Comparing these two versions can help shed light on the nuances of the original text.
Key Comparison: Job 21:16
"Ja, men deres lykke står ikke i deres egen hånd. - De ugudeliges tanker er langt fra mine tanker."
"«Dei hev ’kje lukka si i handi» - Langt burt frå meg med gudlaus råd!"
