Salmene 104 Comparison: Norwegian vs Norsk
Salmene 104
1Lova Herren, mi sjæl! Herre min Gud, du er ovleg stor, i høgd og herlegdom er du klædd.
2Han sveiper seg i ljos som i eit klædeplagg, han spanar ut himmelen som ein tjeldduk,
3han som timbrar sine høgsalar i vatni, han som gjer skyerne til si vogn, han som fer fram på vengjerne åt vinden.
4Han gjer vindar til sine englar og logande eld til sine tenarar.
5Han grunnfeste jordi på stolparne hennar, ho skal ikkje verta rikka i all æva.
6Djupe vatn lagde du yver henne som eit klæde, yver fjelli stod vatni.
7For ditt trugsmål flydde dei, for ditt toremål skunda dei seg burt
8- fjell steig, dalar sokk - til den staden som du hadde grunnfest for deim.
9Ei grensa sette du, som dei ikkje skulde skrida yver, dei skal ikkje atter skulde leggja seg yver jordi.
10Han sender uppkomor fram i dalarne, millom fjelli renn dei.
11Dei vatnar alle villdyr på marki, villasni sløkkjer torsten sin.
12Yver deim bur himmelens fuglar, millom greinerne syng dei.
13Han vatnar fjelli frå sine høge salar, jordi vert metta av den frukt du skaper.
14Gras let han gro for feet, og vokstrar til gagn for folk til å få brød fram or jordi,
15og vin som gled menneskjehjarta, til å lata andlitet skina av olje, og avla brød som styrkjer menneskjehjarta.
16Herrens tre vert metta, Libanons cedrar som han hev sett,
17der fuglane byggjer reir, storken som hev sitt hus i cypressarne.
18Dei høge fjelli er for steinbukkarne, bergskortorne er til livd for fjell-grevlingarne.
19Han gjorde månen til tidarmerke; soli kjenner si nedgangstid.
20Du sender myrker, og det vert natt, då krek alle villdyr i skogen fram.
21Dei unge løvor burar etter ran, og dei krev si føda av Gud.
22Soli gjeng upp, då dreg dei seg heim og legg seg inn i sine bol.
23Menneskja gjeng ut til si gjerning, til sitt arbeid alt til kvelds.
24Kor mange dine gjerningar er, Herre! Du gjorde deim alle med visdom, jordi er full av det du hev skapt.
25Sjå havet, det store og vide! Der krek det i uteljande mengd av dyr både små og store.
26Der gjeng skipi, Livjatan som du hev laga til å leika seg der.
27Alle ventar dei på deg, at du skal gjeva deim føda i si tid.
28Du gjev deim, dei sankar, du let upp handi, dei vert metta med godt.
29Du løyner ditt andlit, dei vert forskræmde, du tek burt deira ande, dei døyr og dei vender attende til dusti si.
30Du sender ut din ande, dei vert skapte, du nyar upp att skapnaden åt jordi.
31Herrens æra vare æveleg, Herren glede seg i sine gjerningar!
32Han som skodar på jordi og ho skjelv, han som rører fjelli og dei ryk.
33Eg vil syngja for Herren so lenge eg liver, eg vil lovsyngja min Gud so lenge eg er til.
34Gjev min tale kunde tekkjast honom! Eg vil gleda meg i Herren.
35Gjev syndarar måtte kverva burt frå jordi, og ugudlege ikkje lenger finnast! Lova Herren, mi sjæl! Halleluja, lova Herren.
Salmene 104
1Min sjel, lov Herren! Herre min Gud, du er såre stor, høihet og herlighet har du iklædd dig.
2Han hyller sig i lys som i et klædebon, han spenner himmelen ut som et telt,
3han som tømrer i vannene sine høie saler, han som gjør skyene til sin vogn, som farer frem på vindens vinger.
4Han gjør vinder til sine engler, luende ild til sine tjenere.
5Han grunnfestet jorden på dens støtter, den skal ikke rokkes i all evighet.
6Du hadde dekket den med dype vann som med et klædebon; vannene stod over fjellene.
7For din trusel flydde de, for din tordens røst for de hastig bort.
8De steg op til fjellene, fór ned i dalene, til det sted du hadde grunnfestet for dem.
9En grense satte du, som de ikke skal overskride; de skal ikke vende tilbake for å dekke jorden.
10Han lar kilder springe frem i dalene; mellem fjellene går de.
11De gir alle markens dyr å drikke; villeslene slukker sin tørst.
12Over dem bor himmelens fugler; mellem grenene lar de høre sin røst.
13Han vanner fjellene fra sine høie saler; av dine gjerningers frukt mettes jorden.
14Han lar gress gro for feet og urter til menneskets tjeneste, til å få brød frem av jorden.
15Og vin gleder menneskets hjerte, så den gjør åsynet mer skinnende enn olje, og brød styrker menneskets hjerte.
16Herrens trær mettes, Libanons sedrer som han har plantet,
17der hvor fuglene bygger rede, storken som har sin bolig i cypressene.
18De høie fjell er for stengjetene, klippene er tilflukt for fjellgrevlingene.
19Han gjorde månen til å fastsette tidene; solen kjenner sin nedgangstid.
20Du gjør mørke, og det blir natt; i den rører sig alle dyrene i skogen.
21De unge løver brøler efter rov, for å kreve sin føde av Gud.
22Solen går op, de trekker sig tilbake og legger sig i sine boliger.
23Mennesket går ut til sin gjerning og til sitt arbeid inntil aftenen.
24Hvor mange dine gjerninger er, Herre! Du gjorde dem alle viselig; jorden er full av det du har skapt.
25Der er havet, stort og vidtstrakt; der er en vrimmel uten tall, der er dyr, både små og store.
26Der går skibene, Leviatan, som du skapte til å leke sig der.
27Alle venter de på dig, at du skal gi dem deres føde i sin tid.
28Du gir dem, de sanker; du oplater din hånd, de mettes med godt.
29Du skjuler ditt åsyn, de forferdes; du drar deres livsånde tilbake, de dør og vender tilbake til sitt støv.
30Du sender din Ånd ut, de skapes, og du gjør jordens skikkelse ny igjen.
31Herrens ære være til evig tid! Herren glede sig i sine gjerninger!
32Han som ser til jorden, og den bever, som rører ved fjellene, og de ryker.
33Jeg vil lovsynge Herren så lenge jeg lever; jeg vil synge for min Gud så lenge jeg er til.
34Måtte min tale tekkes ham! Jeg vil glede mig i Herren!
35Men måtte syndere utryddes av jorden, og ugudelige ikke mere finnes! Min sjel, lov Herren! Halleluja!
Understanding Norwegian vs Norsk in Salmene 104
Norwegian (NorSMB)
En historisk og respektert norsk oversettelse.
Norsk
En eldre norsk oversettelse.
You are viewing a side-by-side comparison of Salmene 104 in the Norwegian and Norsk. Comparing these two versions can help shed light on the nuances of the original text.
Key Comparison: Salmene 104:16
"Herrens tre vert metta, Libanons cedrar som han hev sett,"
"Herrens trær mettes, Libanons sedrer som han har plantet,"
