Sacrilo

enEnglishtrTürkçeesEspañolptPortuguêsfrFrançaisdeDeutschzh中文ruРусскийja日本語ko한국어viTiếng ViệtthไทยplPolskiukУкраїнськаhuMagyarcsČeštinasrСрпскиslSlovenščinasqShqiplvLatviešuetEestinlNederlandsnbNorskcheckdaDansksvSvenskafiSuomiitItalianoheעבריתhrHrvatskilaLatinaarالعربية

OVERSIKT

dashboardOversiktmenu_bookLes BibelenquizDaglig Quizevent_noteMine PlanerbookmarksBokmerker

STUDIEVERKTØY

searchSøkcompare_arrowsBibelsammenligning

Ordspråkene 7 Comparison: Norwegian vs Norsk

chevron_leftchevron_right

Ordspråkene 7

1Son min, tak vare på ordi mine, og gøym mine bodord hjå deg!

2Tak vare på bodordi mine, so skal du liva, og på læra mi som din augnestein!

3Bitt deim på fingrarne dine, skriv deim på hjartetavla!

4Seg til visdomen: «Du er mi syster», og kalla vitet din ven,

5so dei kann deg vara frå annanmanns kona, frå ei framand kvinna med sleipe ord.

6For gjenom vindauga mitt, gjenom rimarne glytte eg ut.

7Då såg eg millom dei fåkunnige, eg gådde ein uviting millom dei unge,

8som smaug um hyrna på gata, tok vegen til hennar hus,

9i skumings-stundi, mot kvelden, i kolmyrke svarte natti.

10Då kom kvinna imot han i skjøkjebunad og innful i hjarta -

11bråkande er ho og vill, heime hev ho ’kje ro.

12Snart på gata, snart på torgi, med kvart hyrna stend ho på lur -

13Ho tok fat på han og kysste han, og med ubljug uppsyn sagde ho til han:

14«Eg hev på meg eit gilde-offer, og eg held min lovnad i dag.

15Difor gjekk eg ut imot deg, vilde leita deg upp, og eg fann deg.

16Mi seng hev eg reidt med tæpe, med egyptiske roselakan.

17Eg hev skvett utyver mi lega myrra, aloe og kanel.

18Kom til ein kjærleiks rus alt til morgons, lat oss hyggja oss saman i elskhug!

19For mannen er ikkje heime, han er på ferd langt burte,

20pengepungen tok han med seg, ved fullmånetid kjem han heim.»

21Ho fekk lokka han med all si sterke fyreteljing, forførde han med sine sleipe lippor.

22Han fylgjer henne straks, som ein ukse gjeng til slagt, som i fotjarn til tukt for dåren,

23til dess pili kløyver hans livr, som fuglen skundar til snara og veit ikkje at det gjeld livet.

24Og no, søner, høyr på meg, og lyd på det munnen min talar!

25Ei vende du hjarta til hennar vegar, vimra ikkje på hennar stigar!

26For mange med ulivssår hev ho felt, og stort er talet på deim ho hev drepe.

27Hennar hus er vegar til helheim, dei gjeng ned til daudens kot.

Ordspråkene 7

1Min sønn, bevar mine ord og gjem mine bud hos dig!

2Bevar mine bud, så skal du leve, bevar min lære som din øiesten!

3Bind dem på dine fingrer, skriv dem på ditt hjertes tavle!

4Si til visdommen: Du er min søster, og kall forstanden din kjenning,

5forat den må bevare dig fra annen manns hustru, fra fremmede kvinner, som taler glatte ord.

6For jeg så engang ut av vinduet på mitt hus, gjennem mitt gitter,

7og da så jeg blandt de uerfarne, jeg blev var blandt de unge en uforstandig gutt,

8som gikk forbi på gaten ved hennes hjørne og gikk frem på veien til hennes hus,

9i skumringen, da dagen var til ende, i dyp natt og mørke.

10Da kom en kvinne ham i møte i en skjøges klær og med svikefullt hjerte.

11Vill er hun og kåt; hennes føtter er ikke i ro i hennes hus.

12Snart er hun på gater, snart på torver, og ved hvert hjørne lurer hun.

13Og hun tok fatt på ham og kysset ham, og med frekt åsyn sa hun til ham:

14Takkoffer skulde jeg bære frem, og idag har jeg innfridd mine løfter;

15derfor gikk jeg ut for å møte dig, for å søke dig op, og jeg fant dig.

16Jeg har bredt tepper over min seng, brokete tepper av egyptisk garn.

17Jeg har strødd mitt leie med myrra, aloë og kanel.

18Kom, la oss beruse oss i kjærlighet inntil morgenen, fryde oss i elskov!

19For min mann er ikke hjemme, han er reist langt bort;

20pengepungen tok han med sig, først ved fullmåne kommer han hjem.

21Hun fikk lokket ham ved sin sterke overtalelse, ved sine glatte leber forførte hun ham.

22Han følger henne straks, lik en okse som går til slakterbenken, som i fotjern, hvormed dåren tuktes,

23inntil pilen kløver hans lever - likesom fuglen haster til snaren og ikke vet at det gjelder dens liv.

24Så hør nu på mig, barn, og akt på min munns ord!

25La ikke ditt hjerte vende sig til hennes veier, forvill dig ikke inn på hennes stier!

26For mange som har fått ulivssår, har hun fellet, og mangfoldige er de hun har slått ihjel;

27fra hennes hus går veier til dødsriket, de fører ned til dødens kammere.

Ordspråkene 7

1Son min, tak vare på ordi mine, og gøym mine bodord hjå deg!

2Tak vare på bodordi mine, so skal du liva, og på læra mi som din augnestein!

3Bitt deim på fingrarne dine, skriv deim på hjartetavla!

4Seg til visdomen: «Du er mi syster», og kalla vitet din ven,

5so dei kann deg vara frå annanmanns kona, frå ei framand kvinna med sleipe ord.

6For gjenom vindauga mitt, gjenom rimarne glytte eg ut.

7Då såg eg millom dei fåkunnige, eg gådde ein uviting millom dei unge,

8som smaug um hyrna på gata, tok vegen til hennar hus,

9i skumings-stundi, mot kvelden, i kolmyrke svarte natti.

10Då kom kvinna imot han i skjøkjebunad og innful i hjarta -

11bråkande er ho og vill, heime hev ho ’kje ro.

12Snart på gata, snart på torgi, med kvart hyrna stend ho på lur -

13Ho tok fat på han og kysste han, og med ubljug uppsyn sagde ho til han:

14«Eg hev på meg eit gilde-offer, og eg held min lovnad i dag.

15Difor gjekk eg ut imot deg, vilde leita deg upp, og eg fann deg.

16Mi seng hev eg reidt med tæpe, med egyptiske roselakan.

17Eg hev skvett utyver mi lega myrra, aloe og kanel.

18Kom til ein kjærleiks rus alt til morgons, lat oss hyggja oss saman i elskhug!

19For mannen er ikkje heime, han er på ferd langt burte,

20pengepungen tok han med seg, ved fullmånetid kjem han heim.»

21Ho fekk lokka han med all si sterke fyreteljing, forførde han med sine sleipe lippor.

22Han fylgjer henne straks, som ein ukse gjeng til slagt, som i fotjarn til tukt for dåren,

23til dess pili kløyver hans livr, som fuglen skundar til snara og veit ikkje at det gjeld livet.

24Og no, søner, høyr på meg, og lyd på det munnen min talar!

25Ei vende du hjarta til hennar vegar, vimra ikkje på hennar stigar!

26For mange med ulivssår hev ho felt, og stort er talet på deim ho hev drepe.

27Hennar hus er vegar til helheim, dei gjeng ned til daudens kot.

Ordspråkene 7:1
NorSMB

Son min, tak vare på ordi mine, og gøym mine bodord hjå deg!

Norsk

Min sønn, bevar mine ord og gjem mine bud hos dig!

2
NorSMB

Tak vare på bodordi mine, so skal du liva, og på læra mi som din augnestein!

Norsk

Bevar mine bud, så skal du leve, bevar min lære som din øiesten!

3
NorSMB

Bitt deim på fingrarne dine, skriv deim på hjartetavla!

Norsk

Bind dem på dine fingrer, skriv dem på ditt hjertes tavle!

4
NorSMB

Seg til visdomen: «Du er mi syster», og kalla vitet din ven,

Norsk

Si til visdommen: Du er min søster, og kall forstanden din kjenning,

5
NorSMB

so dei kann deg vara frå annanmanns kona, frå ei framand kvinna med sleipe ord.

Norsk

forat den må bevare dig fra annen manns hustru, fra fremmede kvinner, som taler glatte ord.

6
NorSMB

For gjenom vindauga mitt, gjenom rimarne glytte eg ut.

Norsk

For jeg så engang ut av vinduet på mitt hus, gjennem mitt gitter,

7
NorSMB

Då såg eg millom dei fåkunnige, eg gådde ein uviting millom dei unge,

Norsk

og da så jeg blandt de uerfarne, jeg blev var blandt de unge en uforstandig gutt,

8
NorSMB

som smaug um hyrna på gata, tok vegen til hennar hus,

Norsk

som gikk forbi på gaten ved hennes hjørne og gikk frem på veien til hennes hus,

9
NorSMB

i skumings-stundi, mot kvelden, i kolmyrke svarte natti.

Norsk

i skumringen, da dagen var til ende, i dyp natt og mørke.

10
NorSMB

Då kom kvinna imot han i skjøkjebunad og innful i hjarta -

Norsk

Da kom en kvinne ham i møte i en skjøges klær og med svikefullt hjerte.

11
NorSMB

bråkande er ho og vill, heime hev ho ’kje ro.

Norsk

Vill er hun og kåt; hennes føtter er ikke i ro i hennes hus.

12
NorSMB

Snart på gata, snart på torgi, med kvart hyrna stend ho på lur -

Norsk

Snart er hun på gater, snart på torver, og ved hvert hjørne lurer hun.

13
NorSMB

Ho tok fat på han og kysste han, og med ubljug uppsyn sagde ho til han:

Norsk

Og hun tok fatt på ham og kysset ham, og med frekt åsyn sa hun til ham:

14
NorSMB

«Eg hev på meg eit gilde-offer, og eg held min lovnad i dag.

Norsk

Takkoffer skulde jeg bære frem, og idag har jeg innfridd mine løfter;

15
NorSMB

Difor gjekk eg ut imot deg, vilde leita deg upp, og eg fann deg.

Norsk

derfor gikk jeg ut for å møte dig, for å søke dig op, og jeg fant dig.

16
NorSMB

Mi seng hev eg reidt med tæpe, med egyptiske roselakan.

Norsk

Jeg har bredt tepper over min seng, brokete tepper av egyptisk garn.

17
NorSMB

Eg hev skvett utyver mi lega myrra, aloe og kanel.

Norsk

Jeg har strødd mitt leie med myrra, aloë og kanel.

18
NorSMB

Kom til ein kjærleiks rus alt til morgons, lat oss hyggja oss saman i elskhug!

Norsk

Kom, la oss beruse oss i kjærlighet inntil morgenen, fryde oss i elskov!

19
NorSMB

For mannen er ikkje heime, han er på ferd langt burte,

Norsk

For min mann er ikke hjemme, han er reist langt bort;

20
NorSMB

pengepungen tok han med seg, ved fullmånetid kjem han heim.»

Norsk

pengepungen tok han med sig, først ved fullmåne kommer han hjem.

21
NorSMB

Ho fekk lokka han med all si sterke fyreteljing, forførde han med sine sleipe lippor.

Norsk

Hun fikk lokket ham ved sin sterke overtalelse, ved sine glatte leber forførte hun ham.

22
NorSMB

Han fylgjer henne straks, som ein ukse gjeng til slagt, som i fotjarn til tukt for dåren,

Norsk

Han følger henne straks, lik en okse som går til slakterbenken, som i fotjern, hvormed dåren tuktes,

23
NorSMB

til dess pili kløyver hans livr, som fuglen skundar til snara og veit ikkje at det gjeld livet.

Norsk

inntil pilen kløver hans lever - likesom fuglen haster til snaren og ikke vet at det gjelder dens liv.

24
NorSMB

Og no, søner, høyr på meg, og lyd på det munnen min talar!

Norsk

Så hør nu på mig, barn, og akt på min munns ord!

25
NorSMB

Ei vende du hjarta til hennar vegar, vimra ikkje på hennar stigar!

Norsk

La ikke ditt hjerte vende sig til hennes veier, forvill dig ikke inn på hennes stier!

26
NorSMB

For mange med ulivssår hev ho felt, og stort er talet på deim ho hev drepe.

Norsk

For mange som har fått ulivssår, har hun fellet, og mangfoldige er de hun har slått ihjel;

27
NorSMB

Hennar hus er vegar til helheim, dei gjeng ned til daudens kot.

Norsk

fra hennes hus går veier til dødsriket, de fører ned til dødens kammere.

Understanding Norwegian vs Norsk in Ordspråkene 7

Norwegian (NorSMB)

En historisk og respektert norsk oversettelse.

Norsk

En eldre norsk oversettelse.

You are viewing a side-by-side comparison of Ordspråkene 7 in the Norwegian and Norsk. Comparing these two versions can help shed light on the nuances of the original text.

Key Comparison: Ordspråkene 7:16

NorSMB

"Mi seng hev eg reidt med tæpe, med egyptiske roselakan."

Norsk

"Jeg har bredt tepper over min seng, brokete tepper av egyptisk garn."

trending_upPopular Comparisons

Norsk vs NorSMBarrow_forward

Salmene 23

Norsk vs NorSMBarrow_forward

Matteus 5

Norsk vs NorSMBarrow_forward

Jesaja 53

auto_storiesSacrilo

Bringer Ordet nærmere deg, ett vers om gangen. Designet for daglig refleksjon og åndelig vekst.

Sacrilo

Om ossKontaktBibel App

Koble til

© 2026 Sacrilo.

PersonvernreglerVilkår for brukInformasjonskapsler
auto_stories

Siste Svar

Hva er kompatibilisme?
read_more

Hva er kompatibilisme?

Hva er guddommelig suverenitet?
read_more

Hva er guddommelig suverenitet?

Hva er eksemplarisk årsak?
read_more

Hva er eksemplarisk årsak?

Hva er Aristoteles’ fire årsaker i teologien?
read_more

Hva er Aristoteles’ fire årsaker i teologien?

Hva er final årsak (causa finalis)?
read_more

Hva er final årsak (causa finalis)?

Hva er formell årsak (causa formalis)?
read_more

Hva er formell årsak (causa formalis)?

Se Allearrow_forward