Ordspråkene 1 Comparison: Norwegian vs Norsk
Ordspråkene 1
1Ordtøke av Salomo, son til David, konge yver Israel.
2Av deim kann ein læra visdom og age og skyna vituge ord.
3Og få age so ein vert klok, rettferd og rett og rettvisa.
4Dei kann gjeva dei urøynde klokskap, ungdomen kunnskap og ettertanke -
5so den vise kann høyra og auka sin lærdom og den vituge verta rådklok.
6Dei gjev skyn på ordtak og myrke ord, ord frå dei vise og gåtorne deira.
7Otte for Herren er upphav til kunnskap, uvitingar vanvyrder visdom og age.
8Høyr etter, son min, når far din deg agar, og kasta ’kje frå deg det mor di deg lærer!
9For det er ein yndeleg krans for ditt hovud, og kjedor kring halsen din.
10Son min, når syndarar lokkar deg, samtykk ikkje!
11Um dei segjer: «Kom med oss! Me vil lura etter blod, setja fella for den skuldlause utan grunn;
12Me vil gløypa deim som helheimen livande, og heile som når dei fer i gravi;
13Me vinna oss alle slag skattar, og fyller husi våre med rov;
14du skal få lutskifte saman med oss, alle skal me ha same pungen.» -
15Son min, gakk ikkje då på vegen med deim, haldt foten din burte frå deira stig!
16For føterne deira spring til vondt og er snøgge til å renna ut blod.
17Men fåfengt breier dei netet for augo på alle fuglar.
18Dei lurer på sitt eige blod og set eit garn for sitt eige liv.
19So gjeng det kvar som riv til seg med ran, det drep sin eigen herre.
20Vismøyi ropar på gata og lyfter si røyst på torgi.
21På gatehyrna preikar ho midt i ståket, i porthallar og kring i byen ho talar:
22«Kor lenge vil de fåkunnige elska fåkunna, og kor lenge vil spottarar ha hug til spott, og dårar hata kunnskap?
23Snu dykk hit når eg refser! So skal åndi mi fløyma for dykk, og eg skal kunngjera dykk mine ord.
24Eg ropa og de vilde ikkje høyra, og ingen agta på at eg rette ut handi,
25De brydde dykk ei um all mi råd, og ansa ikkje mitt refsings ord,
26So skal eg då læ når de ulukka fær, eg skal spotta når det som de ræddast kjem,
27når det de ræddast kjem som eit uver, og uferdi dykkar fer hit som ein storm, når trengsla og naud kjem på dykk.
28Då vil eg ikkje svara når de ropar på meg, dei skal naudleita etter meg, men ikkje finna meg.
29Av di dei hata kunnskap og forsmådde otte for Herren,
30ikkje lydde på mi råd, vanyrde all mi påminning,
31skal dei eta frukt av si åtferd og verta mette av sine råder.
32For einvisa drep dei einfaldne, og tryggleiken dårarne tyner.
33Men den bur trygt, som høyrer på meg, verna um ulukke-rædsla.»
Ordspråkene 1
1Ordsprog av Salomo, Davids sønn, Israels konge.
2Av dem kan en lære visdom og tukt og å skjønne forstandige ord;
3av dem kan en motta tukt til klokskap og lære rettferdighet og rett og rettvishet;
4de kan gi de enfoldige klokskap, de unge kunnskap og tenksomhet.
5Den vise skal høre på dem og gå frem i lærdom, og den forstandige vinne evne til å leve rett.
6Av dem kan en lære å forstå ordsprog og billedtale, vismenns ord og deres gåter.
7Å frykte Herren er begynnelsen til kunnskap; visdom og tukt foraktes av dårer.
8Hør, min sønn, på din fars tilrettevisning og forlat ikke din mors lære!
9For de er en fager krans for ditt hode og kjeder om din hals.
10Min sønn! Når syndere lokker dig, da samtykk ikke!
11Når de sier: Kom med oss! Vi vil lure efter blod, sette feller for de uskyldige uten grunn;
12vi vil sluke dem levende som dødsriket, med hud og hår, likesom det sluker dem som farer ned i graven;
13vi vil finne alle slags kostelig gods, fylle våre hus med rov;
14du skal få kaste lodd om det med oss, vi skal alle ha samme pung -
15slå da ikke følge med dem, min sønn, hold din fot borte fra deres sti!
16For deres føtter haster til det onde, og de er snare til å utøse blod;
17til ingen nytte blir garnet utspent så alle fuglene ser det;
18de lurer efter sitt eget blod, de setter feller for sig selv.
19Så går det hver den som søker urettferdig vinning; den tar livet av sine egne herrer.
20Visdommen roper høit på gaten, den lar sin røst høre på torvene;
21på hjørnet av larmfylte gater roper den, ved portinngangene, rundt omkring i byen taler den og sier:
22Hvor lenge vil I uforstandige elske uforstand og spotterne ha lyst til spott og dårene hate kunnskap?
23Vend om og gi akt på min tilrettevisning! Da vil jeg la min ånd velle frem for eder, jeg vil kunngjøre eder mine ord.
24Fordi jeg ropte, og I ikke vilde høre, fordi jeg rakte ut min hånd, og ingen gav akt,
25fordi I forsmådde alle mine råd og ikke vilde vite av min tilrettevisning,
26så vil også jeg le når ulykken rammer eder, jeg vil spotte når det kommer som I reddes for,
27når det I reddes for, kommer som et uvær, og eders ulykke farer frem som en stormvind, når trengsel og nød kommer over eder.
28Da skal de kalle på mig, men jeg svarer ikke; de skal søke mig, men ikke finne mig.
29Fordi de hatet kunnskap og ikke vilde frykte Herren,
30fordi de ikke vilde vite av mitt råd og foraktet all min tilrettevisning,
31derfor skal de ete frukten av sine gjerninger, og av sine onde råd skal de mettes.
32For de uforstandiges selvrådighet dreper dem, og dårenes trygghet ødelegger dem;
33men den som hører på mig, skal bo trygt og leve i ro uten frykt for ulykke.
Understanding Norwegian vs Norsk in Ordspråkene 1
Norwegian (NorSMB)
En historisk og respektert norsk oversettelse.
Norsk
En eldre norsk oversettelse.
You are viewing a side-by-side comparison of Ordspråkene 1 in the Norwegian and Norsk. Comparing these two versions can help shed light on the nuances of the original text.
Key Comparison: Ordspråkene 1:16
"For føterne deira spring til vondt og er snøgge til å renna ut blod."
"For deres føtter haster til det onde, og de er snare til å utøse blod;"
