Job 6 Comparison: Norwegian vs Norsk
Job 6
1Då tok Job til ords og svara:
2«Um dei mitt mismod vega vilde og få ulukka mi på vegti,
3det tyngjer meir enn havsens sand; difor var ordi mine ville.
4For Allvalds pilar sit i meg, mi ånd lyt suga deira gift; Guds rædslor reiser seg til åtak.
5Skrik asnet vel i grøne eng? Og rautar uksen ved sitt for?
6Kven et det smerne utan salt? Kven finn vel smak i eggjekvite?
7Det byd meg mot å røra slikt, det er som min utskjemde mat.
8Å, fekk eg uppfyllt bøni mi! Gav Gud meg det eg vonar på!
9Ja, vild’ han berre knusa meg, med hand si min livstråd slita!
10Då hadde endå eg mi trøyst; trass pina skulde glad eg hoppa! - Den Heilage sitt ord eg held på.
11Kva er mi kraft, at eg skuld’ vona? Mi framtid, at eg skulde tola?
12Er krafti mi som steinen sterk? Er kanskje kroppen min av kopar?
13Mi hjelp hev heilt forlate meg; all kvart stydjepunkt er frå meg teke.
14Ein rådlaus treng av venen kjærleik, um enn han ottast Allvald ei.
15Som bekken brørne mine sveik, lik bekkjefar som turkar ut.
16Fyrst gruggast dei av bråna is, og snø som blandar seg uti,
17men minkar so i sumarsoli, og kverv til slutt burt i sumarhiten.
18Vegfarande vik av til deim, men kjem til øydemark og døyr.
19Kjøpmenn frå Tema skoda dit, flokkar frå Saba vonar trygt;
20men svikne vert dei i si von; dei narra vert når dei kjem fram.
21So hev de vorte reint til inkjes, de rædsla såg, og rædde vart!
22Hev eg då bede dykk um noko? Bad eg dykk løysa meg med gods?
23og frelsa meg frå fiendvald og kjøpa meg frå røvarar?
24Gjev meg eit svar, so skal eg tegja; seg meg kva eg hev synda med!
25Eit rettvis ord er lækjebot; men last frå dykk er inkje verdt.
26Du lastar meg for ordi mine; men vonlaus mann so mangt kann segja.
27De kastar lut um farlaust barn, og handel driv um dykkar ven.
28Vilde de berre sjå på meg! Trur de eg lyg dykk upp i augo?
29Vend um, lat ikkje urett skje! Vend um, enn hev eg rett i dette.
30Finst det vel fals på tunga mi? Kann ei min gom ulukka smaka?
Job 6
1Da tok Job til orde og sa:
2Gid min gremmelse blev veid, og min ulykke samtidig lagt på vekten!
3For nu er den tyngre enn havets sand; derfor var mine ord tankeløse.
4For den Allmektiges piler sitter i mig, og min ånd drikker deres gift; Guds redsler stiller sig op imot mig.
5Skriker vel et villesel midt i det grønne gress? Eller brøler en okse foran sitt fôr?
6Hvem vil ete det som det ingen smak er i, uten salt? Eller er det smak i eggehvite?
7Det byr mig imot å røre ved det; det er for mig som utskjemt mat.
8Gid min bønn måtte bli hørt, og Gud vilde opfylle mitt håp!
9Og måtte det behage Gud å knuse mig, å slippe løs sin hånd og avskjære min livstråd!
10Da hadde jeg ennu en trøst, og jeg skulde springe av glede midt i den skånselløse smerte; for jeg har ikke fornektet den Helliges ord.
11Hvad kraft har jeg, så jeg kunde holde ut, og hvad blir enden med mig, så jeg kunde være tålmodig?
12Er da min kraft som stenens kraft? Eller er mitt kjøtt av kobber?
13Er jeg da ikke aldeles hjelpeløs? Er ikke all utsikt til frelse fratatt mig?
14Den ulykkelige burde møte kjærlighet hos sin venn, selv om han opgir frykten for den Allmektige.
15Men mine brødre har sviktet som en bekk, som strømmer hvis vann skyller over,
16som er grumset av is, og som det skjuler sig sne i;
17men på den tid de treffes av solens glød, tørkes de ut; når det blir hett, svinner de bort.
18Karavaner som er på veien til dem, bøier av; de drar op i ørkenen og omkommer.
19Temas karavaner speidet efter dem, Sjebas reisefølger satte sitt håp til dem;
20de blev til skamme, fordi de stolte på dem; de kom dit og blev skuffet.
21Således er I nu blitt til intet; I ser ulykken og blir redde.
22Har jeg vel bedt eder at I skulde gi mig noget eller bruke noget av eders gods til beste for mig,
23at I skulde frelse mig av fiendens hånd og løskjøpe mig fra voldsmenn?
24Lær mig, så skal jeg tie, og vis mig hvori jeg har faret vill!
25Hvor kraftige er ikke rettsindige ord! Men hvad gagn er det i en refselse fra eder?
26Tenker I på å refse ord? Ord av en fortvilet mann hører jo vinden til.
27Endog om en farløs kunde I kaste lodd og kjøpslå om eders venn.
28Men gjør nu så vel å se på mig! Skulde jeg vel ville lyve eder midt op i ansiktet?
29Vend om, la det ikke skje urett! Vend om, jeg har ennu rett i dette.
30Er det urett på min tunge, eller skulde min gane ikke merke hvad som er ondt?
Understanding Norwegian vs Norsk in Job 6
Norwegian (NorSMB)
En historisk og respektert norsk oversettelse.
Norsk
En eldre norsk oversettelse.
You are viewing a side-by-side comparison of Job 6 in the Norwegian and Norsk. Comparing these two versions can help shed light on the nuances of the original text.
Key Comparison: Job 6:16
"Fyrst gruggast dei av bråna is, og snø som blandar seg uti,"
"som er grumset av is, og som det skjuler sig sne i;"
