Kort Sammendrag
Jesu Kristi historiske eksistens støttes ikke bare av Det nye testamentet, men også av ikke-kristne kilder som Tacitus, Josefus og Plinius den yngre. Disse vitnesbyrdene bekrefter at Jesus levde, ble korsfestet under Pontius Pilatus og raskt ble dyrket som guddommelig. Historisk sett regnes Jesus derfor som en av de best dokumenterte personene fra antikken.
Er Jesu Kristi eksistens kun et spørsmål om blind tro? Mange mennesker i dag etterspør bevis “utenfor Bibelen” og antar ofte at Det nye testamentet ikke kan brukes som historisk kilde. Men selv om man legger Bibelen til side et øyeblikk, står det historiske grunnlaget for Jesus fortsatt svært sterkt. Mange anerkjente, sekulære forskere, inkludert Bart Ehrman, erkjenner åpent at teorien om Jesus som en ren mytisk skikkelse ikke støttes av bevisene.
Tidsavstand og tapte arkiver
Kritikere hevder ofte at evangeliene ble skrevet flere tiår etter Jesu liv. I antikkens historieskriving er imidlertid en periode på rundt førti år relativt kort. De fleste historikere er enige om at apostelen Paulus skrev sine brev midt på 50-tallet, altså innen én generasjon etter korsfestelsen. Selv om disse tekstene springer ut av tidlige kristne miljøer, regnes de som verdifulle historiske kilder på grunn av sin tidlige datering og brede akademiske aksept.
