Salmene 19 Comparison: Norsk vs Norwegian

Salmene 19

¹Til sangmesteren; en salme av David.

²Himlene forteller Guds ære, og hvelvingen forkynner hans henders gjerning.

³Den ene dag lar sin tale utstrømme til den annen, og den ene natt forkynner den annen sin kunnskap.

⁴Der er ei tale, der er ei ord, ei høres deres røst.

⁵Over all jorden utgår deres målesnor, og til jorderikes ende deres ord; for solen har han satt et telt på dem.

⁶Og den er som en brudgom som går ut av sitt brudekammer; den gleder sig som en helt til å løpe sin bane.

⁷Fra himmelens ende er dens utgang, og dens omløp inntil dens ende, og intet er skjult for dens hete.

⁸Herrens lov er fullkommen, den vederkveger sjelen; Herrens vidnesbyrd er trofast, det gjør den enfoldige vis;

⁹Herrens befalinger er rette, de gleder hjertet; Herrens bud er rent, det oplyser øinene;

¹⁰Herrens frykt er ren, den står fast evindelig; Herrens lover er sannhet, de er rettferdige alle tilsammen.

¹¹De er kosteligere enn gull, ja fint gull i mengde, og søtere enn honning, ja honning som drypper av kakene.

¹²Også din tjener blir påminnet ved dem; den som holder dem, har stor lønn.

¹³Hvem merker hvor ofte han feiler? Forlat mig mine lønnlige synder!

¹⁴Bevar også din tjener fra skammelige synder, la dem ei herske over mig! Så blir jeg ulastelig og uten skyld for store overtredelser. La min munns ord og mitt hjertes tanke være til velbehag for ditt åsyn, Herre, min klippe og min gjenløser!

Salmene 19

¹Til songmeisteren; ein salme av David.

²Himlarne fortel Guds æra, og kvelven forkynner kva hans hender hev gjort.

³Ein dag let sin tale strøyma ut til den andre, og ei natt forkynner den andre sin kunnskap.

⁴Der er ikkje tale, der er ikkje ord; deira røyst vert ikkje høyrd.

⁵Ut yver all jordi gjeng deira mål, og til heimsens ende deira ord. Åt soli sette han eit tjeld på deim.

⁶Og ho er lik ein brudgdom som gjeng ut or sitt løynrom, gled seg som ei kjempa til å renna sitt skeid.

⁷Frå enden av himmelen er hennar utgang, og hennar umlaup til andre enden av honom, og ingen ting er duld for hennar hite.

⁸Herrens lov er fullkomi, ho kveikjer sjæli; Herrens vitnemål er trufast, det gjer den einfalde vis.

⁹Herrens fyresegner er rette, dei gled hjarta; Herrens bodord er reint, det lyser upp augo.

¹⁰Herrens age er rein, han stend æveleg ved lag; Herrens domar er sanning, dei er rettferdige alle saman.

¹¹Dei er kostelegare enn gull, ja, fint gull i mengd, og søtare enn honning, ja, honning som dryp frå voks-kakorne.

¹²Din tenar vert ogso åmint ved deim; når ein held deim, er det stor løn.

¹³Kven merkar kor tidt han fer vilt? Forlat meg mine løynlege brester!

¹⁴Haldt og din tenar frå skamløysor, lat deim ikkje få magt yver meg! So vert eg ulastande og utan skuld for stor misgjerning. Lat talen i min munn og tanken i mitt hjarta vera til hugnad for di åsyn, Herre, du mitt berg og min atterløysar!