Sacrilo

enEnglishtrTürkçeesEspañolptPortuguêsfrFrançaisdeDeutschzh中文ruРусскийja日本語ko한국어viTiếng ViệtthไทยplPolskiukУкраїнськаhuMagyarcsČeštinasrСрпскиslSlovenščinasqShqiplvLatviešuetEestinlNederlandsnbNorskcheckdaDansksvSvenskafiSuomiitItalianoheעבריתhrHrvatskilaLatinaarالعربية

OVERSIKT

dashboardOversiktmenu_bookLes BibelenquizDaglig Quizevent_noteMine PlanerbookmarksBokmerker

STUDIEVERKTØY

searchSøkcompare_arrowsBibelsammenligning

Lukas 13 Comparison: Norsk vs Norwegian

chevron_leftchevron_right

Lukas 13

1På samme tid kom nogen og fortalte ham om de galileere hvis blod Pilatus hadde blandet med deres offer.

2Han svarte da og sa til dem: Tenker I at disse galileere var syndere fremfor alle andre galileere, fordi de har lidt dette?

3Nei, sier jeg eder; men dersom I ikke omvender eder, skal I alle omkomme likedan.

4Eller hine atten som tårnet ved Siloa falt over og slo ihjel, tenker I at de var skyldige fremfor alle mennesker som bor i Jerusalem?

5Nei, sier jeg eder; men dersom I ikke omvender eder, skal I alle omkomme på samme vis.

6Men han sa denne lignelse: En mann hadde et fikentre som var plantet i hans vingård, og han kom og lette efter frukt på det, og fant ingen.

7Da sa han til vingårdsmannen: Se, i tre år er jeg nu kommet og har lett efter frukt på dette fikentre og har ikke funnet nogen; hugg det ned! Hvorfor skal det også opta jorden til ingen nytte?

8Men han svarte ham: Herre! la det ennu stå dette år, til jeg får gravd omkring det og lagt gjødning på,

9om det kanskje kunde bære til næste år! hvis ikke, da kan du hugge det ned.

10Og han holdt på å lære i en av synagogene på sabbaten;

11og se, der var en kvinne som hadde hatt en vanmakts-ånd i atten år, og hun var krumbøid og kunde ikke rette sig helt op.

12Da Jesus så henne, kalte han henne til sig og sa til henne: Kvinne! du er løst fra din vanmakt.

13Og han la sine hender på henne, og straks rettet hun sig op og priste Gud.

14Da tok synagoge-forstanderen til orde - han var vred over at Jesus helbredet på sabbaten - og han sa til folket: Det er seks dager til å arbeide i; kom derfor på dem og la eder helbrede, og ikke på sabbatsdagen!

15Men Herren svarte ham og sa: I hyklere! vil ikke enhver av eder på sabbaten løse sin okse eller sitt asen fra krybben og gå bort og vanne dem?

16Men denne, en Abrahams datter, som Satan har bundet, tenk, i atten år, skulde ikke hun bli løst av dette bånd på sabbatsdagen?

17Da han sa dette, blev de til skamme alle som stod ham imot, og alt folket gledet sig over alle de herlige gjerninger han gjorde.

18Derfor sa han: Hvad er Guds rike likt, og hvad skal jeg ligne det med?

19Det er likt et sennepskorn som en mann tok og la i sin have; og det vokste og blev til et tre, og himmelens fugler bygget rede i dets grener.

20Og atter sa han: Hvad skal jeg ligne Guds rike med?

21Det er likt en surdeig som en kvinne tok og skjulte i tre skjepper mel, til det blev syret alt sammen.

22Og han gikk omkring og lærte rundt om I byer og landsbyer, og tok veien til Jerusalem.

23En sa da til ham: Herre! er det få som blir frelst? Da sa han til dem:

24Strid for å komme inn igjennem den trange dør! for mange, sier jeg eder, skal søke å komme inn, og ikke være i stand til det.

25Fra den stund av da husbonden har reist sig og lukket døren, og I begynner å stå utenfor og banke på døren og si: Herre, lukk op for oss! da skal han svare og si til eder: Jeg vet ikke hvor I er fra.

26Da skal I begynne å si: Vi åt og drakk for dine øine, og du lærte på våre gater!

27Og han skal si: Jeg sier eder: Jeg vet ikke hvor I er fra; vik bort fra mig alle I som gjorde urett!

28Der skal være gråt og tenners gnidsel når I får se Abraham og Isak og Jakob og alle profetene i Guds rike, men eder selv kastet utenfor.

29Og det skal komme folk fra øst og vest og fra nord og syd, og de skal sitte til bords i Guds rike.

30Og se, der er de som er mellem de siste og skal bli de første, og der er de som er mellem de første og skal bli de siste.

31I samme stund kom nogen fariseere og sa til ham: Gå bort og dra herfra! for Herodes har i sinne å slå dig ihjel.

32Og han sa til dem: Gå og si til den rev: Se, jeg driver ut onde ånder og fullfører helbredelser idag og imorgen, og på den tredje dag er jeg ved enden;

33men jeg må vandre idag og imorgen og dagen derefter; for det går ikke an at en profet mister livet utenfor Jerusalem.

34Jerusalem! Jerusalem! du som slår ihjel profetene og stener dem som er sendt til dig! hvor ofte jeg vilde samle dine barn, likesom en høne samler sine kyllinger under sine vinger! Og I vilde ikke.

35Se, eders hus skal overlates eder selv. Jeg sier eder at I ikke skal se mig før den stund kommer da I sier: Velsignet være han som kommer i Herrens navn!

Lukas 13

1På same tidi kom det nokre og fortalde honom dei galilæarane som Pilatus drap med dei bar fram offeret sitt, so blodet deira blanda seg med offerblodet.

2Då tok han til ords og sagde til deim: «Trur de desse galilæarane var større syndarar enn alle andre galilæarar, sidan det gjekk deim soleis?

3Nei, segjer eg dykk, men vender de ikkje um, skal de alle umkomast på sovori vis.

4Eller dei attan som Siloatårnet datt nedyver og slo i hel, trur de dei var verre brotsmenner enn alt hitt folket som bur i Jerusalem?

5Nei, segjer eg dykk, men vender de ikkje um, skal de alle umkomast på same vis.»

6So sagde han denne likningi: «Ein mann hadde eit fiketre, som stod i vingarden hans. Han kom og leita etter frukt på det, men fann ingi.

7Då sagde han til vingardsmannen: «No er det tridje året eg kjem og leitar etter frukt på dette fiketreet og finn ingi. Hogg det ned! Kvi skal det og binda burt jordi?»

8«Herre, lat det få standa i år og!» svara vingardsmannen, «til eg fær grave kring det og lagt hævd innåt;

9kann henda det ber eit anna år; gjer det ’kje det, so fær du hogga det ned!»»

10Ein kviledag lærde Jesus i ei av synagogorne.

11Der var det ei kvinna som hadde havt ei vond ånd i seg i attan år, og den hadde gjort henne so magtlaus at ho var tvikrokut og ikkje på nokor vis kunde halda seg upprett.

12Då Jesus fekk sjå henne, kalla han henne til seg. «No er du løyst frå vanmagti di, kvinna!» sagde han

13og lagde henderne på henne; og med ein gong rette ho seg upp, og lova Gud.

14Då tok synagoge-forstandaren til ords - han var harm for di Jesus hadde lækt på kviledagen - og sagde til folket: «Det er seks dagar ein lyt arbeida; på deim kann de koma og lata dykk lækja, og ikkje på kviledagen!»

15«Hyklarar!» svara Herren honom då, «løyser ikkje kvar ein av dykk uksen og asnet sitt av båsen um kviledagen, og leider deim av og vatnar deim?

16Og denne kvinna, som er Abrahams dotter, og som Satan hev halde bundi, tenkje seg til, i attan år, skulde ikkje ho løysast or det bandet, for di um det er kviledag?»

17Då han sagde det, skjemdest alle dei som stod honom imot, og heile folket gledde seg yver alt det underfulle han gjorde.

18So sagde han då: «Kva er Guds rike likt? kva skal eg likna det med?

19Det er likt eit senapskorn som ein mann tok og sådde i hagen sin, og det voks og vart til eit tre, og fuglarne i lufti bygde reir i greinerne på det.»

20So sagde han atter: «Kva skal eg likna Guds rike med?

21Det er likt ein surdeig som ei kvinna tok og gøymde i tri skjeppor mjøl til alt saman var syrt.»

22So for han kring frå by til by og frå grend til grend og lærde folket, alt med han var på veg til Jerusalem.

23Det var ein som sagde til honom: «Herre, er det få som vert frelste?» Då sagde han til deim:

24«Stræva alt de kann for å koma inn igjenom den tronge døri! Mange, segjer eg dykk, skal freista å koma inn, men er ikkje god til.

25Når husbonden fyrst hev reist seg og stengt døri, og de so gjev dykk til å standa utanfor og banka på døri og segja: «Herre, lat upp åt oss!» då skal han svara dykk so: «Eg veit ikkje kvar de er ifrå.»

26Tek de då på å segja som so: «Me hev ete og drukke i lag med deg, og du lærde i gatorne våre,»

27so skal han svara: «Eg segjer dykk: Eg veit ikkje kvar de er ifrå. Hav dykk burt frå meg, alle de som gjorde urett!»

28Der skal det vera gråt og tanngnistring, når de fær sjå Abraham og Isak og Jakob og alle profetarne i Guds rike, men de sjølve vert kasta ut.

29Og det skal koma folk frå aust og frå vest og frå nord og frå sud og setja seg til bords i Guds rike.

30Men kom i hug at det finst dei som er millom dei siste, og skal vera millom dei fyrste, og det finst dei som er millom dei fyrste og skal vera millom dei siste.»

31I same bilet kom det nokre farisæarar og sagde med honom: «Tak ut og far herifrå! Herodes tenkjer på å drepa deg.»

32Han svara: «Gakk og seg den reven: «I dag og i morgon driv eg ut djevlar og gjer sjuke friske att; tridje dagen er eg til endes komen;

33men i dag og i morgon og dagen etter lyt eg ferdast; for det ber aldri til at ein profet let livet annanstad enn i Jerusalem.»

34Jerusalem, Jerusalem, du som slær i hel profetarne og steinar deim som er sende til deg, kor ofte vilde eg ’kje ha samla borni dine kring meg, liksom fuglemori samlar ungeflokken under vengjerne! Men de vilde ikkje.

35Sjå no skal de få hava huset dykkar sjølve. Eg segjer dykk: De fær aldri sjå meg fyrr den tidi kjem då de ropar: «Velsigna vere han som kjem i Herrens namn!»»

Lukas 13

1På samme tid kom nogen og fortalte ham om de galileere hvis blod Pilatus hadde blandet med deres offer.

2Han svarte da og sa til dem: Tenker I at disse galileere var syndere fremfor alle andre galileere, fordi de har lidt dette?

3Nei, sier jeg eder; men dersom I ikke omvender eder, skal I alle omkomme likedan.

4Eller hine atten som tårnet ved Siloa falt over og slo ihjel, tenker I at de var skyldige fremfor alle mennesker som bor i Jerusalem?

5Nei, sier jeg eder; men dersom I ikke omvender eder, skal I alle omkomme på samme vis.

6Men han sa denne lignelse: En mann hadde et fikentre som var plantet i hans vingård, og han kom og lette efter frukt på det, og fant ingen.

7Da sa han til vingårdsmannen: Se, i tre år er jeg nu kommet og har lett efter frukt på dette fikentre og har ikke funnet nogen; hugg det ned! Hvorfor skal det også opta jorden til ingen nytte?

8Men han svarte ham: Herre! la det ennu stå dette år, til jeg får gravd omkring det og lagt gjødning på,

9om det kanskje kunde bære til næste år! hvis ikke, da kan du hugge det ned.

10Og han holdt på å lære i en av synagogene på sabbaten;

11og se, der var en kvinne som hadde hatt en vanmakts-ånd i atten år, og hun var krumbøid og kunde ikke rette sig helt op.

12Da Jesus så henne, kalte han henne til sig og sa til henne: Kvinne! du er løst fra din vanmakt.

13Og han la sine hender på henne, og straks rettet hun sig op og priste Gud.

14Da tok synagoge-forstanderen til orde - han var vred over at Jesus helbredet på sabbaten - og han sa til folket: Det er seks dager til å arbeide i; kom derfor på dem og la eder helbrede, og ikke på sabbatsdagen!

15Men Herren svarte ham og sa: I hyklere! vil ikke enhver av eder på sabbaten løse sin okse eller sitt asen fra krybben og gå bort og vanne dem?

16Men denne, en Abrahams datter, som Satan har bundet, tenk, i atten år, skulde ikke hun bli løst av dette bånd på sabbatsdagen?

17Da han sa dette, blev de til skamme alle som stod ham imot, og alt folket gledet sig over alle de herlige gjerninger han gjorde.

18Derfor sa han: Hvad er Guds rike likt, og hvad skal jeg ligne det med?

19Det er likt et sennepskorn som en mann tok og la i sin have; og det vokste og blev til et tre, og himmelens fugler bygget rede i dets grener.

20Og atter sa han: Hvad skal jeg ligne Guds rike med?

21Det er likt en surdeig som en kvinne tok og skjulte i tre skjepper mel, til det blev syret alt sammen.

22Og han gikk omkring og lærte rundt om I byer og landsbyer, og tok veien til Jerusalem.

23En sa da til ham: Herre! er det få som blir frelst? Da sa han til dem:

24Strid for å komme inn igjennem den trange dør! for mange, sier jeg eder, skal søke å komme inn, og ikke være i stand til det.

25Fra den stund av da husbonden har reist sig og lukket døren, og I begynner å stå utenfor og banke på døren og si: Herre, lukk op for oss! da skal han svare og si til eder: Jeg vet ikke hvor I er fra.

26Da skal I begynne å si: Vi åt og drakk for dine øine, og du lærte på våre gater!

27Og han skal si: Jeg sier eder: Jeg vet ikke hvor I er fra; vik bort fra mig alle I som gjorde urett!

28Der skal være gråt og tenners gnidsel når I får se Abraham og Isak og Jakob og alle profetene i Guds rike, men eder selv kastet utenfor.

29Og det skal komme folk fra øst og vest og fra nord og syd, og de skal sitte til bords i Guds rike.

30Og se, der er de som er mellem de siste og skal bli de første, og der er de som er mellem de første og skal bli de siste.

31I samme stund kom nogen fariseere og sa til ham: Gå bort og dra herfra! for Herodes har i sinne å slå dig ihjel.

32Og han sa til dem: Gå og si til den rev: Se, jeg driver ut onde ånder og fullfører helbredelser idag og imorgen, og på den tredje dag er jeg ved enden;

33men jeg må vandre idag og imorgen og dagen derefter; for det går ikke an at en profet mister livet utenfor Jerusalem.

34Jerusalem! Jerusalem! du som slår ihjel profetene og stener dem som er sendt til dig! hvor ofte jeg vilde samle dine barn, likesom en høne samler sine kyllinger under sine vinger! Og I vilde ikke.

35Se, eders hus skal overlates eder selv. Jeg sier eder at I ikke skal se mig før den stund kommer da I sier: Velsignet være han som kommer i Herrens navn!

Lukas 13:1
Norsk

På samme tid kom nogen og fortalte ham om de galileere hvis blod Pilatus hadde blandet med deres offer.

NorSMB

På same tidi kom det nokre og fortalde honom dei galilæarane som Pilatus drap med dei bar fram offeret sitt, so blodet deira blanda seg med offerblodet.

2
Norsk

Han svarte da og sa til dem: Tenker I at disse galileere var syndere fremfor alle andre galileere, fordi de har lidt dette?

NorSMB

Då tok han til ords og sagde til deim: «Trur de desse galilæarane var større syndarar enn alle andre galilæarar, sidan det gjekk deim soleis?

3
Norsk

Nei, sier jeg eder; men dersom I ikke omvender eder, skal I alle omkomme likedan.

NorSMB

Nei, segjer eg dykk, men vender de ikkje um, skal de alle umkomast på sovori vis.

4
Norsk

Eller hine atten som tårnet ved Siloa falt over og slo ihjel, tenker I at de var skyldige fremfor alle mennesker som bor i Jerusalem?

NorSMB

Eller dei attan som Siloatårnet datt nedyver og slo i hel, trur de dei var verre brotsmenner enn alt hitt folket som bur i Jerusalem?

5
Norsk

Nei, sier jeg eder; men dersom I ikke omvender eder, skal I alle omkomme på samme vis.

NorSMB

Nei, segjer eg dykk, men vender de ikkje um, skal de alle umkomast på same vis.»

6
Norsk

Men han sa denne lignelse: En mann hadde et fikentre som var plantet i hans vingård, og han kom og lette efter frukt på det, og fant ingen.

NorSMB

So sagde han denne likningi: «Ein mann hadde eit fiketre, som stod i vingarden hans. Han kom og leita etter frukt på det, men fann ingi.

7
Norsk

Da sa han til vingårdsmannen: Se, i tre år er jeg nu kommet og har lett efter frukt på dette fikentre og har ikke funnet nogen; hugg det ned! Hvorfor skal det også opta jorden til ingen nytte?

NorSMB

Då sagde han til vingardsmannen: «No er det tridje året eg kjem og leitar etter frukt på dette fiketreet og finn ingi. Hogg det ned! Kvi skal det og binda burt jordi?»

8
Norsk

Men han svarte ham: Herre! la det ennu stå dette år, til jeg får gravd omkring det og lagt gjødning på,

NorSMB

«Herre, lat det få standa i år og!» svara vingardsmannen, «til eg fær grave kring det og lagt hævd innåt;

9
Norsk

om det kanskje kunde bære til næste år! hvis ikke, da kan du hugge det ned.

NorSMB

kann henda det ber eit anna år; gjer det ’kje det, so fær du hogga det ned!»»

10
Norsk

Og han holdt på å lære i en av synagogene på sabbaten;

NorSMB

Ein kviledag lærde Jesus i ei av synagogorne.

11
Norsk

og se, der var en kvinne som hadde hatt en vanmakts-ånd i atten år, og hun var krumbøid og kunde ikke rette sig helt op.

NorSMB

Der var det ei kvinna som hadde havt ei vond ånd i seg i attan år, og den hadde gjort henne so magtlaus at ho var tvikrokut og ikkje på nokor vis kunde halda seg upprett.

12
Norsk

Da Jesus så henne, kalte han henne til sig og sa til henne: Kvinne! du er løst fra din vanmakt.

NorSMB

Då Jesus fekk sjå henne, kalla han henne til seg. «No er du løyst frå vanmagti di, kvinna!» sagde han

13
Norsk

Og han la sine hender på henne, og straks rettet hun sig op og priste Gud.

NorSMB

og lagde henderne på henne; og med ein gong rette ho seg upp, og lova Gud.

14
Norsk

Da tok synagoge-forstanderen til orde - han var vred over at Jesus helbredet på sabbaten - og han sa til folket: Det er seks dager til å arbeide i; kom derfor på dem og la eder helbrede, og ikke på sabbatsdagen!

NorSMB

Då tok synagoge-forstandaren til ords - han var harm for di Jesus hadde lækt på kviledagen - og sagde til folket: «Det er seks dagar ein lyt arbeida; på deim kann de koma og lata dykk lækja, og ikkje på kviledagen!»

15
Norsk

Men Herren svarte ham og sa: I hyklere! vil ikke enhver av eder på sabbaten løse sin okse eller sitt asen fra krybben og gå bort og vanne dem?

NorSMB

«Hyklarar!» svara Herren honom då, «løyser ikkje kvar ein av dykk uksen og asnet sitt av båsen um kviledagen, og leider deim av og vatnar deim?

16
Norsk

Men denne, en Abrahams datter, som Satan har bundet, tenk, i atten år, skulde ikke hun bli løst av dette bånd på sabbatsdagen?

NorSMB

Og denne kvinna, som er Abrahams dotter, og som Satan hev halde bundi, tenkje seg til, i attan år, skulde ikkje ho løysast or det bandet, for di um det er kviledag?»

17
Norsk

Da han sa dette, blev de til skamme alle som stod ham imot, og alt folket gledet sig over alle de herlige gjerninger han gjorde.

NorSMB

Då han sagde det, skjemdest alle dei som stod honom imot, og heile folket gledde seg yver alt det underfulle han gjorde.

18
Norsk

Derfor sa han: Hvad er Guds rike likt, og hvad skal jeg ligne det med?

NorSMB

So sagde han då: «Kva er Guds rike likt? kva skal eg likna det med?

19
Norsk

Det er likt et sennepskorn som en mann tok og la i sin have; og det vokste og blev til et tre, og himmelens fugler bygget rede i dets grener.

NorSMB

Det er likt eit senapskorn som ein mann tok og sådde i hagen sin, og det voks og vart til eit tre, og fuglarne i lufti bygde reir i greinerne på det.»

20
Norsk

Og atter sa han: Hvad skal jeg ligne Guds rike med?

NorSMB

So sagde han atter: «Kva skal eg likna Guds rike med?

21
Norsk

Det er likt en surdeig som en kvinne tok og skjulte i tre skjepper mel, til det blev syret alt sammen.

NorSMB

Det er likt ein surdeig som ei kvinna tok og gøymde i tri skjeppor mjøl til alt saman var syrt.»

22
Norsk

Og han gikk omkring og lærte rundt om I byer og landsbyer, og tok veien til Jerusalem.

NorSMB

So for han kring frå by til by og frå grend til grend og lærde folket, alt med han var på veg til Jerusalem.

23
Norsk

En sa da til ham: Herre! er det få som blir frelst? Da sa han til dem:

NorSMB

Det var ein som sagde til honom: «Herre, er det få som vert frelste?» Då sagde han til deim:

24
Norsk

Strid for å komme inn igjennem den trange dør! for mange, sier jeg eder, skal søke å komme inn, og ikke være i stand til det.

NorSMB

«Stræva alt de kann for å koma inn igjenom den tronge døri! Mange, segjer eg dykk, skal freista å koma inn, men er ikkje god til.

25
Norsk

Fra den stund av da husbonden har reist sig og lukket døren, og I begynner å stå utenfor og banke på døren og si: Herre, lukk op for oss! da skal han svare og si til eder: Jeg vet ikke hvor I er fra.

NorSMB

Når husbonden fyrst hev reist seg og stengt døri, og de so gjev dykk til å standa utanfor og banka på døri og segja: «Herre, lat upp åt oss!» då skal han svara dykk so: «Eg veit ikkje kvar de er ifrå.»

26
Norsk

Da skal I begynne å si: Vi åt og drakk for dine øine, og du lærte på våre gater!

NorSMB

Tek de då på å segja som so: «Me hev ete og drukke i lag med deg, og du lærde i gatorne våre,»

27
Norsk

Og han skal si: Jeg sier eder: Jeg vet ikke hvor I er fra; vik bort fra mig alle I som gjorde urett!

NorSMB

so skal han svara: «Eg segjer dykk: Eg veit ikkje kvar de er ifrå. Hav dykk burt frå meg, alle de som gjorde urett!»

28
Norsk

Der skal være gråt og tenners gnidsel når I får se Abraham og Isak og Jakob og alle profetene i Guds rike, men eder selv kastet utenfor.

NorSMB

Der skal det vera gråt og tanngnistring, når de fær sjå Abraham og Isak og Jakob og alle profetarne i Guds rike, men de sjølve vert kasta ut.

29
Norsk

Og det skal komme folk fra øst og vest og fra nord og syd, og de skal sitte til bords i Guds rike.

NorSMB

Og det skal koma folk frå aust og frå vest og frå nord og frå sud og setja seg til bords i Guds rike.

30
Norsk

Og se, der er de som er mellem de siste og skal bli de første, og der er de som er mellem de første og skal bli de siste.

NorSMB

Men kom i hug at det finst dei som er millom dei siste, og skal vera millom dei fyrste, og det finst dei som er millom dei fyrste og skal vera millom dei siste.»

31
Norsk

I samme stund kom nogen fariseere og sa til ham: Gå bort og dra herfra! for Herodes har i sinne å slå dig ihjel.

NorSMB

I same bilet kom det nokre farisæarar og sagde med honom: «Tak ut og far herifrå! Herodes tenkjer på å drepa deg.»

32
Norsk

Og han sa til dem: Gå og si til den rev: Se, jeg driver ut onde ånder og fullfører helbredelser idag og imorgen, og på den tredje dag er jeg ved enden;

NorSMB

Han svara: «Gakk og seg den reven: «I dag og i morgon driv eg ut djevlar og gjer sjuke friske att; tridje dagen er eg til endes komen;

33
Norsk

men jeg må vandre idag og imorgen og dagen derefter; for det går ikke an at en profet mister livet utenfor Jerusalem.

NorSMB

men i dag og i morgon og dagen etter lyt eg ferdast; for det ber aldri til at ein profet let livet annanstad enn i Jerusalem.»

34
Norsk

Jerusalem! Jerusalem! du som slår ihjel profetene og stener dem som er sendt til dig! hvor ofte jeg vilde samle dine barn, likesom en høne samler sine kyllinger under sine vinger! Og I vilde ikke.

NorSMB

Jerusalem, Jerusalem, du som slær i hel profetarne og steinar deim som er sende til deg, kor ofte vilde eg ’kje ha samla borni dine kring meg, liksom fuglemori samlar ungeflokken under vengjerne! Men de vilde ikkje.

35
Norsk

Se, eders hus skal overlates eder selv. Jeg sier eder at I ikke skal se mig før den stund kommer da I sier: Velsignet være han som kommer i Herrens navn!

NorSMB

Sjå no skal de få hava huset dykkar sjølve. Eg segjer dykk: De fær aldri sjå meg fyrr den tidi kjem då de ropar: «Velsigna vere han som kjem i Herrens namn!»»

Understanding Norsk vs Norwegian in Lukas 13

Norsk (Norsk)

En eldre norsk oversettelse.

Norwegian

En historisk og respektert norsk oversettelse.

You are viewing a side-by-side comparison of Lukas 13 in the Norsk and Norwegian. Comparing these two versions can help shed light on the nuances of the original text.

Key Comparison: Lukas 13:16

Norsk

"Men denne, en Abrahams datter, som Satan har bundet, tenk, i atten år, skulde ikke hun bli løst av dette bånd på sabbatsdagen?"

NorSMB

"Og denne kvinna, som er Abrahams dotter, og som Satan hev halde bundi, tenkje seg til, i attan år, skulde ikkje ho løysast or det bandet, for di um det er kviledag?»"

trending_upPopular Comparisons

NorSMB vs Norskarrow_forward

1. Mosebok 1

NorSMB vs Norskarrow_forward

Johannes 3

NorSMB vs Norskarrow_forward

Romerne 8

NorSMB vs Norskarrow_forward

Åpenbaringen 1

NorSMB vs Norskarrow_forward

Ordspråkene 3

auto_storiesSacrilo

Bringer Ordet nærmere deg, ett vers om gangen. Designet for daglig refleksjon og åndelig vekst.

Sacrilo

Om ossKontaktBibel App

Koble til

© 2026 Sacrilo.

PersonvernreglerVilkår for brukInformasjonskapsler
auto_stories

Siste Svar

Hva er kompatibilisme?
read_more

Hva er kompatibilisme?

Hva er guddommelig suverenitet?
read_more

Hva er guddommelig suverenitet?

Hva er eksemplarisk årsak?
read_more

Hva er eksemplarisk årsak?

Hva er Aristoteles’ fire årsaker i teologien?
read_more

Hva er Aristoteles’ fire årsaker i teologien?

Hva er final årsak (causa finalis)?
read_more

Hva er final årsak (causa finalis)?

Hva er formell årsak (causa formalis)?
read_more

Hva er formell årsak (causa formalis)?

Se Allearrow_forward