Job 24 Comparison: Norsk vs Norwegian
Job 24
1Hvorfor lar den Allmektige aldri sine straffetider komme? Og hvorfor får de som kjenner ham, ikke se hans dager?
2Folk flytter grenseskjell; de raner fe og fører det på beite.
3Farløses asen driver de bort; enkens okse tar de i pant.
4Fattigfolk trenger de ut av veien; alle de saktmodige i landet må skjule sig.
5Ja, som villesler i ørkenen går de ut til sin gjerning og leter efter føde; ødemarken gir dem brød til barna.
6På marken høster de den ugudeliges fôr, og i hans vingård holder de efterhøst.
7Nakne overnatter de uten klær og uten dekke i kulden.
8Av skyllregnet på fjellet blir de våte, og fordi de ikke har noget annet ly, trykker de sig inn til berget.
9Den farløse rives bort fra mors bryst, og armingens klær blir tatt som pant.
10Nakne går de, uten klær, og sultne bærer de kornbånd.
11Mellem de ugudeliges murer perser de olje; de treder vinpersene og tørster.
12Fra byen lyder døendes stønn, og de hårdt sårede skriker om hjelp; men Gud enser ikke slik urett.
13Andre er fiender av lyset; de kjenner ikke dets veier og holder sig ikke på dets stier.
14Før dag står morderen op, slår ihjel den som er arm og fattig, og om natten er han som tyven.
15Horkarlens øie speider efter skumringen; han sier: Intet øie ser mig, og han dekker sitt ansikt til.
16I mørket bryter de inn i husene, om dagen lukker de sig inne; lyset vil de ikke vite av.
17For nattens mørke er morgen for dem alle; de er velkjente med nattemørkets redsler.
18Hastig rives de med av strømmen; forbannet blir deres arvedel i landet; de ferdes ikke mere på veien til vingårdene.
19Tørke og hete sluker snevann, dødsriket dem som synder.
20Hans mors liv glemmer ham, makken fortærer ham med lyst, ingen minnes ham mere, og ondskapen blir som et splintret tre.
21Slik går det med den som har plyndret den ufruktbare, som ikke fødte, og aldri har gjort godt mot enker.
22Men Gud opholder voldsmennene lenge med sin kraft; de reiser sig igjen, skjønt de mistvilte om livet.
23Han lar dem leve i trygghet og støtter dem; hans øine våker over deres veier.
24De stiger høit; en liten stund, så er de ikke mere; de segner og dør som alle andre, og som aks-toppen skjæres de av.
25Og er det nu ikke så, hvem gjør mig da til løgner og mitt ord til intet?
Job 24
1Kvi hev ’kje Allvald tider set? Kvi ser hans vener ei hans dagar?
2Dei fører deildesteinar burt, stel fe og sender det på beite,
3tek asnet frå den faderlause; tek kui enkja eig i pant.
4Driv fatigfolk frå vegen burt; alt landsens småfolk kryp i skjol;
5Lik ville asen fer dei ut til øydemarki med sitt stræv; og veidefang på ville heid er maten borni deira fær.
6Dei haustar mark ved nattetid, og gudlaus manns vinhage plundrar.
7Um natti nakne, utan klæde, dei hev for kulden inkje dekkje.
8Dei våte vert av regn på fjell, held seg i bergufs utan livd,
9Ein farlaus lyt frå moderbarm ein armings klæde gjeng i pant.
10Dei nakne gjeng og klædelause, i hunger dei på kornband dreg.
11Dei kreistar olje innum murar, dei persar vin og tyrster lel.
12Frå byen høyrest styn av menner, og gjenomstungne skrik um hjelp, men Gud ser ei slik meningsløysa.
13Det finst og fiendar åt ljoset; dei kjenner ikkje ljossens vegar og held seg ei på ljossens stigar.
14Ved dagsprett mordaren stend upp, slær arm og fatig mann i hel, um natti er han so som tjuven.
15Horkaren spæjar etter skyming; han tenkjer: «Inkje auga ser meg.» Sitt andlit gøymer han med maska.
16I myrkret bryt dei inn i hus, dei som ved dag seg inne stengjer dei seg inne; av ljoset vil dei ikkje vita.
17Myrk natt er morgon for deim alle; for natteskræmslorne dei kjenner.
18Snøgt fer han yver vatnet burt, bannstøytt vert jordi hans i landet; til vinberg gjeng han ikkje meir.
19Som snøvatn kverv for turk og hite, so gløyper helheim deim som synda.
20Av moderlivet gløymd han er, og makkar mettar seg på honom; det ingen er som minnest han; so brotsverk brest liksom eit tre.
21Han plundra ho som ikkje fødde, som ufør var til barne-eign; mot enkja gjorde han ’kje vel.
22Men han styd valdsmann med si kraft, og dei fær atter standa upp som hadde mist all von um livet.
23Han styd deim so dei liver trygt, hans augo vaktar deira vegar.
24Høgt stig dei, brått - dei er ’kje meir - dei sig og døyr som alle andre, vert skorne av som aks på strå.
25Er det ’kje so? Kven legg imot? Kven gjer no mine ord um inkje?»
Understanding Norsk vs Norwegian in Job 24
Norsk (Norsk)
En eldre norsk oversettelse.
Norwegian
En historisk og respektert norsk oversettelse.
You are viewing a side-by-side comparison of Job 24 in the Norsk and Norwegian. Comparing these two versions can help shed light on the nuances of the original text.
Key Comparison: Job 24:16
"I mørket bryter de inn i husene, om dagen lukker de sig inne; lyset vil de ikke vite av."
"I myrkret bryt dei inn i hus, dei som ved dag seg inne stengjer dei seg inne; av ljoset vil dei ikkje vita."
