Apostlenes gjerninger 4 Comparison: Norsk vs Norwegian
Apostlenes gjerninger 4
1Men mens de talte til folket, kom prestene og høvedsmannen for tempelvakten og sadduseerne over dem;
2de harmedes over at de lærte folket og forkynte i Jesus opstandelsen fra de døde,
3og de la hånd på dem og satte dem i fengsel til den næste dag; for det var alt aften.
4Men mange av dem som hadde hørt ordet, kom til troen, og tallet på mennene blev omkring fem tusen.
5Dagen efter skjedde det da at deres rådsherrer og eldste og skriftlærde samlet sig i Jerusalem,
6og med dem ypperstepresten Annas og Kaifas og Johannes og Aleksander og så mange som var av yppersteprestelig ætt,
7og de stilte dem frem midt iblandt sig og spurte dem: Ved hvilken kraft eller ved hvilket navn gjorde I dette?
8Da sa Peter til dem, fylt av den Hellige Ånd: I folkets rådsherrer og Israels eldste!
9Når vi idag blir tatt i forhør for en velgjerning mot et sykt menneske, om hvad han er helbredet ved,
10da være det vitterlig for eder alle og for hele Israels folk at ved Jesu Kristi, nasareerens navn, han som I korsfestet, han som Gud opvakte fra de døde, ved ham står denne helbredet for eders øine.
11Han er den sten som blev forkastet av eder, I bygningsmenn, men som er blitt hjørnesten.
12Og det er ikke frelse i nogen annen; for det er heller ikke noget annet navn under himmelen, gitt blandt mennesker, ved hvilket vi skal bli frelst.
13Men da de så Peters og Johannes' frimodighet og fikk vite at de var ulærde og lege menn, undret de sig, og de kjente dem igjen, at de hadde vært med Jesus;
14og da de så mannen stå ved deres side, han som var blitt helbredet, kunde de ikke si imot.
15De bød dem da gå ut fra rådet, og de rådførte sig med hverandre og sa:
16Hvad skal vi gjøre med disse mennesker? for at et vitterlig tegn er gjort ved dem, det er åpenbart for alle som bor i Jerusalem, og det kan vi ikke nekte.
17Men forat det ikke skal utbrede sig mere blandt folket, så la oss alvorlig true dem til ikke mere å tale i dette navn til noget menneske!
18Så kalte de dem inn og bød dem at de aldeles ikke skulde tale eller lære i Jesu navn.
19Men Peter og Johannes svarte dem: Døm selv om det er rett i Guds øine å lyde eder mere enn Gud!
20for vi kan ikke la være å tale om det som vi har sett og hørt.
21De truet dem da enn mere, og så lot de dem gå, da de for folkets skyld ikke fant nogen råd til å straffe dem; for alle priste Gud for det som var skjedd;
22for han var mere enn firti år gammel den mann som dette helbredelsestegn hadde hendt med.
23Da de nu var løslatt, kom de til sine egne og fortalte dem alt det yppersteprestene og de eldste hadde sagt til dem.
24Da de hørte det, løftet de samdrektig sin røst til Gud og sa: Herre! du som gjorde himmelen og jorden og havet og alt det som i dem er,
25du som ved din tjener Davids munn sa: Hvorfor fnyste hedningene og grundet folkene på det som fåfengt er?
26Jordens konger steg frem, og høvdingene samlet sig sammen mot Herren og mot hans salvede -
27ja i sannhet, i denne by samlet de sig mot din hellige tjener Jesus, som du salvet, både Herodes og Pontius Pilatus med hedningene og Israels folk,
28for å gjøre det som din hånd og ditt råd forut hadde besluttet skulde skje.
29Og nu, Herre! hold øie med deres trusler, og gi dine tjenere å tale ditt ord med all frimodighet,
30idet du rekker din hånd ut til helbredelse og til tegn og undergjerninger ved din hellige tjener Jesu navn.
31Og da de hadde bedt, skalv det sted hvor de var samlet, og de blev alle fylt med den Hellige And, og de talte Guds ord med frimodighet.
32Men hele flokken av dem som var kommet til troen, hadde ett hjerte og en sjel, og ikke en sa om noget av sitt gods at det var hans eget de hadde alt felles.
33Og med stor kraft bar apostlene frem vidnesbyrdet om den Herre Jesu opstandelse, og det var stor nåde over dem alle.
34For det var heller ikke nogen trengende iblandt dem; for alle som eide akrer eller hus, solgte dem og bar frem verdien av det de hadde solgt,
35og la det for apostlenes føtter, og det blev delt ut til enhver efter som han hadde trang til.
36Og Josef, som av apostlene hadde fått tilnavnet Barnabas, det er utlagt: formaningens sønn, en levitt, født på Kypern,
37som eide en aker, solgte den og bar frem pengene og la dem for apostlenes føtter.
Apostlenes gjerninger 4
1Men medan dei tala til folket, kom prestarne og hovudsmannen for tempelvakti og sadducæarane yver deim,
2då dei harma seg yver at dei lærde folket og forkynte i Jesus uppstoda frå dei daude;
3og dei lagde hand på deim og sette deim i fengsel til næste dagen; for det var alt kveld.
4Men mange av deim som hadde høyrt ordet, kom til tru, og talet på mennerne vart umkring fem tusund.
5So hende det seg dagen etter, at deira rådsherrar og styresmenner og skriftlærde kom saman i Jerusalem,
6og med deim øvstepresten Annas og Kajafas og Johannes og Aleksander, og so mange som var av øvstepresteleg ætt.
7Og dei stelte deim fram for seg og spurde: «Kva kraft eller kva namn gjorde de dette ved?»
8Då sagde Peter til deim, fyllt av den Heilage Ande: «De rådsherrar for folket og Israels styresmenner!
9Når me i dag vert forhøyrde um ei velgjerning mot ein vanfør mann, kva han er lækt ved,
10so skal det vera kunnigt for dykk alle og heile Israels folk, at ved nasaræaren Jesu Kristi namn, han som de krossfeste, men som Gud reiste upp frå dei daude, ved honom stend denne frisk for dykkar augo.
11Han er den steinen som vart forsmådd av dykk, bygningsmenner, men som vart til hyrnestein.
12Og ikkje er det frelsa i nokon annan; for ikkje er der heller noko anna namn under himmelen, gjeve millom menneskje, som me skal verta frelste ved.»
13Men då dei såg slikt frimod hjå Peter og Johannes, og fekk vita at dei var ulærde lækfolk, undra dei seg; og dei kjende deim, at dei hadde vore med Jesus.
14Men då dei såg den mannen som hadde vorte lækt, standande hjå deim, hadde dei ikkje noko å segja imot.
15Men dei baud deim ganga ut ifrå rådet, og dei samrådde seg med kvarandre og sagde:
16«Kva skal me gjera med desse menneskje? for at eit audkjent teikn er gjort ved deim, det er synbert for alle deim som bur i Jerusalem, og me kann ikkje neitta det.
17Men for at det ikkje skal verta bore vidare utyver til folket, so lat oss strengt påleggja deim at dei ikkje meir må tala til noko menneskje i dette namnet.»
18So kalla dei deim inn og baud deim at dei slett ikkje måtte tala eller læra i Jesu namn.
19Men Peter og Johannes svara og sagde til deim: «Døm sjølve, um det er rett for Guds åsyn å lyda dykk meir enn Gud!
20for me kann ikkje anna enn tala um det som me hev set og høyrt.»
21Dei truga deim då endå meir og let deim ganga, då dei ikkje kunde finna nokor råd til å refsa deim for folket skuld; for alle lova Gud for det som hendt var.
22For han var meir enn fyrti år gamall den mannen som dette lækjedoms-teiknet hadde hendt med.
23Då dei so slapp lause, kom dei til sine eigne og fortalde det som øvsteprestarne og styresmennerne hadde sagt til deim.
24Då dei høyrde det, lyfte dei samlyndt si røyst til Gud og sagde: «Herre, du som gjorde himmelen og jordi og havet og alt det som i deim er,
25du som sagde gjenom din tenar Davids munn: «Kvifor rasa heidningarne og lagde folki fåfengde råd?
26Kongarne på jordi reiste seg, og hovdingarne samla seg saman imot Herren og imot den han salva.»
27Ja, i sanning, i denne byen slo dei seg saman mot din heilage tenar Jesus, som du salva, både Herodes og Pontius Pilatus med heidningarne og Israels folk,
28til å gjera det som di hand og di råd fyreåt hadde fastsett skulde hendast.
29Og no, Herre! sjå til deira trugsmål, og gjev dine tenarar å tala ditt ord med alt frimod,
30med di du retter ut di hand til lækjing og teikn og under ved din heilage tenar Jesu namn!»
31Og då dei hadde bede, skalv romet der dei var samankomne, og alle vart fyllte med den Heilage Ande, og dei tala Guds ord med frimod.
32Men heile mengdi av dei truande hadde eitt hjarta og ei sjæl. Og ikkje ein sagde at noko av hans gods var hans eige; men dei hadde alle ting til sameiga.
33Og med stor kraft bar apostlarne vitne um Herren Jesu uppstoda, og stor nåde var yver deim alle.
34For det var ikkje heller nokon trengande millom deim; for so mange som åtte jord eller hus, selde deim og bar fram pengeverdet for det som dei hadde selt,
35og lagde det for føterne på apostlarne; og det vart utskift til kvar, etter som nokon hadde trong til.
36Men Josef, som apostlarne hadde kalla med tilnamn Barnabas, det tyder: påminnaren, ein levit, ætta frå Kypern,
37som åtte ein åker, selde honom og bar pengarne fram og lagde deim for føterne på apostlarne.
Understanding Norsk vs Norwegian in Apostlenes gjerninger 4
Norsk (Norsk)
En eldre norsk oversettelse.
Norwegian
En historisk og respektert norsk oversettelse.
You are viewing a side-by-side comparison of Apostlenes gjerninger 4 in the Norsk and Norwegian. Comparing these two versions can help shed light on the nuances of the original text.
Key Comparison: Apostlenes gjerninger 4:16
"Hvad skal vi gjøre med disse mennesker? for at et vitterlig tegn er gjort ved dem, det er åpenbart for alle som bor i Jerusalem, og det kan vi ikke nekte."
"«Kva skal me gjera med desse menneskje? for at eit audkjent teikn er gjort ved deim, det er synbert for alle deim som bur i Jerusalem, og me kann ikkje neitta det."
