2. Tessalonikerbrev 2 Comparison: Norsk vs Norwegian

2. Tessalonikerbrev 2

¹Vi ber eder, brødre, vedkommende vår Herre Jesu Kristi komme og vår samling med ham,

²at I ikke så snart må la eder drive fra vett og sans eller la eder skremme, hverken ved nogen ånd eller ved nogen tale eller ved noget brev, likesom det skulde være fra oss, som om Herrens dag stod for døren.

³La ingen dåre eder på nogen måte! for først må frafallet komme, og syndens menneske åpenbares, fortapelsens sønn,

⁴han som står imot og ophøier sig over alt som kalles gud eller helligdom, så han setter sig i Guds tempel og gir sig selv ut for å være Gud.

⁵Minnes I ikke at jeg sa eder dette da jeg ennu var hos eder?

⁶Og nu vet I hvad som holder igjen? så han først skal åpenbares i sin tid.

⁷For lovløshetens hemmelighet er alt virksom, bare at den som nu holder igjen, ryddes av veien;

⁸og da skal den lovløse åpenbares, han som den Herre Jesus skal fortære med sin munns ånde og gjøre til intet ved åpenbarelsen av sitt komme.

⁹Og hans komme skjer, efter Satans kraftige virksomhet, med all løgnens makt og tegn og under,

¹⁰og med all urettferdighetens forførelse for dem som går fortapt fordi de ikke tok imot kjærlighet til sannheten, så de kunde bli frelst.

¹¹Og derfor sender Gud dem kraftig villfarelse, så de tror løgnen,

¹²forat alle de skal bli dømt som ikke har trodd sannheten, men hatt velbehag i urettferdigheten.

¹³Men vi er skyldige til å takke Gud alltid for eder, brødre, I som er elsket av Herren, fordi Gud fra først av tok eder ut til frelse ved helliggjørelse av Ånden og tro på sannheten,

¹⁴som han kalte eder til ved vårt evangelium forat I skal vinne vår Herre Jesu Kristi herlighet.

¹⁵Derfor, brødre, stå støtt og hold fast ved de lærdommer som I har lært enten ved vår tale eller ved brev fra oss!

¹⁶Og han, vår Herre Jesus Kristus, og Gud vår Fader, som elsket oss og gav oss en evig trøst og et godt håp i nåde,

¹⁷han trøste eders hjerter og styrke eder i all god gjerning og tale!

2. Tessalonikerbrev 2

¹Me bed dykk, brør, vedkomande vår Herre Jesu Kristi tilkoma og vår sameining med honom,

²at de ikkje so snart må lata dykk villa burt frå vitet eller skræma, korkje ved nokor ånd eller ved nokon tale eller ved noko brev, liksom det skulde vera frå oss, som um Herrens dag alt stod for døri.

³Lat ingen dåra dykk på nokon måte! for fyrst lyt fråfallet koma og syndmenneskjet verta openberra, fortapingssonen,

⁴han som set seg imot og upphøgjer seg yver alt som heiter Gud eller heilagdom, so han set seg i Guds tempel og gjev seg sjølv ut for å vera Gud.

⁵Minnest de ikkje at eg sagde dykk dette medan eg endå var hjå dykk?

⁶Og no veit de kva som held att, so han fyrst skal verta openberra i si tid.

⁷For løyndomen i lovløysa er alt verksam, berre at den som no held att, vert rudd undan;

⁸og då skal den lovlause verta openberra, han som Herren Jesus skal tyna med sin munns ande og gjera til inkjes ved openberringi i si tilkoma.

⁹Og hans tilkoma gjeng fyre seg etter Satans kraftige verknad med all kraft og teikn og under av lygni,

¹⁰og med all dåring av urettferdi for deim som vert fortapte, av di dei ikkje tok imot kjærleik til sanningi, so dei kunde verta frelste.

¹¹Og difor sender Gud deim kraftig villfaring, so dei trur lygni,

¹²so alle dei skal verta dømde, som ikkje hev havt tru til sanningi, men havt hugnad i urettferdi.

¹³Men me er skuldige til å takka Gud alltid for dykk, brør, som er elska av Herren, for di Gud frå upphavet tok dykk ut til frelsa ved helging av Anden og tru på sanningi,

¹⁴som han kalla dykk til ved vårt evangelium, til å vinna vår Herre Jesu Kristi herlegdom.

¹⁵Difor, brør, stat traust og hald fast ved dei lærdomar som de hev lært anten ved vår tale eller ved brev frå oss!

¹⁶Men han vår Herre Jesus Kristus, og Gud, vår Fader, som elska oss og gav oss ei æveleg trøyst og ei god von i nåde,

¹⁷han trøyste dykkar hjarto og styrkje dykk i all god gjerning og tale!