1. Korinterbrev 4

¹Således akte I oss som Kristi tjenere og husholdere over Guds hemmeligheter!

²For øvrig kreves det av husholdere at de må finnes tro.

³Men for mig har det lite å si å dømmes av eder eller av en menneskelig domstol; ja, jeg dømmer mig ikke engang selv;

⁴for vel vet jeg intet med mig selv, men dermed er jeg ikke rettferdiggjort; men den som dømmer mig, er Herren.

⁵Døm derfor ikke noget før tiden, før Herren kommer, han som også skal føre frem for lyset det som har vært skjult i mørket, og åpenbare hjertenes råd; og da skal enhver få sin ros av Gud.

⁶Dette, brødre, har jeg overført på mig selv og Apollos for eders skyld, forat I ved oss må lære ikke å gå ut over det som skrevet er, forat ingen av eder skal bli opblåst, for den ene mot den andre.

⁷For hvem gir vel dig fortrin? Og hvad har du, som du ikke har fått? Men om du nu har fått noget, hvorfor roser du dig da som om du ikke hadde fått det?

⁸I er alt blitt mette; I er alt blitt rike; uten oss er I blitt herrer! Ja, gid I var blitt herrer, så vi kunde herske sammen med eder!

⁹For mig tykkes at Gud har vist oss apostler frem som de ringeste, som dødsdømte; for et skuespill er vi blitt for verden, både for engler og for mennesker.

¹⁰Vi er dårer for Kristi skyld, men I er kloke i Kristus; vi er skrøpelige, men I er sterke; I er hedret, men vi er æreløse.

¹¹Like til denne stund er vi både hungrige og tørste og nakne og mishandlet og hjemløse og mødige,

¹²idet vi arbeider med våre egne hender; vi blir utskjelt - og vi velsigner; vi blir forfulgt - og vi tåler det;

¹³Vi blir spottet - og vi formaner; vi er blitt som utskudd i verden, en vemmelse for alle, inntil nu.

¹⁴Jeg skriver ikke dette for å vanære eder, men for å påminne eder som mine elskede barn.

¹⁵For om I og har ti tusen læremestere i Kristus, så har I dog ikke mange fedre; for jeg har avlet eder i Kristus Jesus ved evangeliet.

¹⁶Jeg formaner eder derfor: Bli mine efterfølgere!

¹⁷Derfor har jeg sendt Timoteus til eder, han som er mitt elskede og trofaste barn i Herren, forat han skal minne eder om mine veier i Kristus, således som jeg lærer overalt i hver menighet.

¹⁸Men somme er blitt opblåst, i den tanke at jeg ikke skulde komme til eder;

¹⁹men jeg kommer snart til eder, om Herren vil, og får da lære å kjenne ikke ordene, men kraften hos dem som er opblåst;

²⁰for Guds rike består ikke i ord, men i kraft.

²¹Hvad vil I? skal jeg komme til eder med ris, eller med kjærlighet og saktmodighets ånd?

1. Korinterbrev 4

¹Soleis halde folk oss for Kristi tenarar og hushaldarar yver Guds løyndomar!

²Elles vert det kravt av hushaldarar, at dei må verta funne true.

³Men for meg hev det lite på seg å verta dømd for dykk eller av ein menneskjeleg domstol; ja, eg dømer ikkje meg sjølv di heller.

⁴For vel veit eg ingen ting med meg sjølv, men med det er eg ikkje rettferdiggjord; men den som dømer meg, er Herren.

⁵Døm difor ikkje nokon fyre tidi, fyrr Herren kjem, han som og skal føra fram i ljoset det som er dult i myrkret, og openberra råderne i hjarto; og då skal kvar og ein få si ros av Gud.

⁶Dette, brør, hev eg yverført på meg sjølv og Apollos for dykkar skuld, so de må læra av oss at ein ikkje skal ganga lenger enn det som skrive stend, so ingen av dykk skal blåsa seg upp for den eine i mot den andre.

⁷For kven gjev vel deg fyremun? Og kva hev du, som du ikkje hev fenge? Men um du no og hev fenge noko, kvi rosar du deg då, som um du ikkje hadde fenge det?

⁸De hev alt vorte mette, de hev alt vorte rike, utan oss hev de vorte herrar; ja, gjev de hadde vorte herrar, so me og kunde vera herrar saman med dykk!

⁹For eg tykkjer at Gud hev synt oss apostlar fram som dei ringaste, som dømde til dauden; for me hev vorte til ei bisn for verdi, både for englar og for menneskje.

¹⁰Me er dårar for Kristi skuld, men de er kloke i Kristus; me er veike, men de er sterke; de er heidra, men me ærelause.

¹¹Til denne stund er me både hungrige og tyrste og nakne og slegne og heimlause,

¹²og mødde, med di me arbeider med våre eigne hender; me vert utskjelte, og me velsignar; me vert forfylgde, og me tek det med tol;

¹³me vert spotta, og me påminner; me hev vorte som avrak i verdi, utskot for alle til denne stund.

¹⁴Eg skriv ikkje dette til vanæra for dykk, men av di de er mine kjære born, påminner eg dykk.

¹⁵For um de hev ti tusund læremeistrar i Kristus, so hev de då ikkje mange feder; for i Kristus Jesus hev eg avla dykk ved evangeliet.

¹⁶Eg legg dykk difor på hjarta: Vert mine etterfylgjarar!

¹⁷Difor sende eg dykk Timoteus, som er min kjære og trufaste son i Herren, at han skulde minna dykk um mine vegar i Kristus, soleis som eg lærer alle stader hjå kvar kyrkjelyd.

¹⁸Men sume hev blåse seg upp i von um, at eg ikkje skulde koma til dykk.

¹⁹Men eg kjem til dykk snart, um Herren vil, og fær då læra å kjenna ikkje ordi, men krafti hjå dei uppblåsne.

²⁰For Guds rike stend ikkje i ord, men kraft.

²¹Kva vil de? Skal eg koma til dykk med ris eller med kjærleik og ei smålåti ånd?