4. Mosebok 31

¹Og Herren tala til Moses, og sagde:

²«Du skal taka hemn for det som midjanitarne hev gjort Israels-borni; sidan skal du fara til federne dine.»

³Då tala Moses til folket, og sagde: «Lat nokre av mannskapet dykkar bu seg til herferd! Dei skal koma yver midjanitarne, og føra Herrens hemn yver Midjan.

⁴Tusund mann frå kvar av Israels-ætterne skal de senda ut i herferd.»

⁵Av dei mange tusund i Israel baud dei då ut tusund mann frå kvar ætt, tolv tusund herbudde menner.

⁶Deim sende Moses ut i herferd, tusund mann frå kvar ætt, og med deim sende han Pinehas, son åt Eleazar, øvstepresten; han hadde med seg dei heilage gognerne og stridslurarne.

⁷Og dei gjorde ei herferd mot Midjan, so som Herren hadde sagt med Moses, og slo i hel alle karmenner.

⁸Og millom deim som dei drap, var kongarne i Midjan, Evi og Rekem og Sur og Hur og Reba, dei fem Midjans-kongarne; og Bileam, son åt Beor, fall og for sverdet deira.

⁹So tok dei konorne og borni åt midjanitarne og klyvdyri og bufeet deira og alt det dei åtte;

¹⁰og alle borgarne i det landet dei hadde slege seg ned i og alle tjeldlægri deira, sette dei eld på.

¹¹Og alt herfanget og alt folket og feet dei hadde teke,

¹²førde dei dit som Moses og Eleazar, øvstepresten, og heile Israels-lyden var - til lægret på Moabmoarne ved Jordan, midt for Jeriko - både fangarne og feet og alt det andre herfanget.

¹³Og Moses og Eleazar, øvstepresten, og alle dei høgste i lyden gjekk til møtes med deim utanfor lægret.

¹⁴Men Moses var vond på hovdingarne som kom heim frå stridsferdi, både dei som stod yver tusund og dei som stod yver hundrad mann,

¹⁵og han sagde til deim: «Hev de spart alle kvinnorne?

¹⁶Det var då dei som lydde Bileams råd og lokka Israels-sønerne til å svika Herren for Peors skuld, so sotti kom yver Herrens lyd.

¹⁷Slå no i hel alle sveinborn, og alle kvinnor som hev ått mann eller havt med karfolk å gjera!

¹⁸Men alle ungmøyar som ikkje hev havt med karfolk å gjera, skal de spara, og dei skal høyra dykk til.

¹⁹Og so lyt de halda dykk utanfor lægret i sju dagar, og alle som hev slege nokon i hel eller kome nær nokon som er i helslegen, lyt reinsa seg for synd den tridje og den sjuande dagen, både dei og fangarne deira.

²⁰Og alle klæde, og alt som er gjort av ler eller geiteragg, og alle trekjerald lyt de reinsa.»

²¹Og Eleazar, øvstepresten, sagde til dei mennerne som hadde vore med i herferdi: «Denne fyresegni hev Herren gjeve Moses:

²²Gull og sylv, kopar og jarn, tin og bly,

²³alt som toler eld, skal de hava i elden, so vert det reint; de lyt berre etterpå skira det med vigslevatn; men alt som ikkje toler eld, skal de hava i vatn.

²⁴Og den sjuande dagen skal de två klædi dykkar, so vert de reine, og sidan kann de koma inn i lægret.»

²⁵Og Herren sagde til Moses:

²⁶«Du og Eleazar, øvstepresten, og ættehovdingarne i lyden skal taka tal på alt folket og feet som er fanga,

²⁷og skifta det likt millom stridsmennerne som var med i herferdi og alt hitt folket.

²⁸Og du skal taka ei avgift av stridsmennerne: eitt liv for kvart femhundrad, både av folk og av storfe og asen og småfe;

²⁹det skal de taka av den helvti som fell på herfolket, og gjeva det til Eleazar, øvstepresten; det skal vera ei reida til Herren.

³⁰Og av den helvti som fell på dei hine Israels-sønerne, skal du taka ut eit liv for kvart halvhundrad, både av folk og av kyr og asen og sauer - av alt feet - og gjeva deim til levitarne som hev umsut med alt det som skal gjerast i Herrens hus.»

³¹Moses og Eleazar, øvstepresten, gjorde som Herren hadde sagt til Moses.

³²Og herfanget, det som var att av alt det stridsfolket hadde teke, det var: sauer og geiter: seks hundrad og fem og sytti tusund;

³³uksar og kyr: tvo og sytti tusund;

³⁴asen: ein og seksti tusund;

³⁵av folk - kvinnor som ikkje hadde vore nær nokon karmann - var det i alt tvo og tretti tusund.

³⁶Helvti av dette, den luten som fall på hermennerne, var då: småfe: tri hundrad og sju og tretti tusund og fem hundrad i talet,

³⁷so avgifti til Herren av sauerne og geiterne vart seks hundrad og fem og sytti;

³⁸uksar og kyr: seks og tretti tusund; av deim var avgifti til Herren tvo og sytti;

³⁹asen: tretti tusund og fem hundrad, og avgifti av deim til Herren ein og seksti;

⁴⁰fangar: sekstan tusund, og av deim i avgift til Herren tvo og tretti ungmøyar.

⁴¹Og Moses gav avgifti, det som skulde vera reida åt Herren, til Eleazar, øvstepresten, som Herren hadde sagt med honom.

⁴²Den helvti som kom på dei hine Israels-sønerne, og som Moses hadde skift ifrå hermennerne,

⁴³den helvti som lyden fekk, det var: tri hundrad og sju og tretti tusund og fem hundrad sauer og geiter,

⁴⁴og seks og tretti tusund uksar og kyr,

⁴⁵og tretti tusund og fem hundrad asen,

⁴⁶og sekstan tusund fangar.

⁴⁷Av denne helvti - den som fall på Israels-sønerne - tok Moses ut eit liv for kvart halvhundrad av både folk og fe, og gav deim til levitarne som greidde det som skulde gjerast i Herrens hus, soleis som Herren hadde sagt med honom.

⁴⁸So gjekk hovdingarne yver herflokkarne, både dei yver tusund og dei yver hundrad mann, fram for Moses

⁴⁹og sagde til honom: «Me hev teke tal på stridsmennerne som me hadde under oss, og det vantar ikkje ein mann.

⁵⁰Difor kjem me no kvar med det gullet me hev vunne: armringar og armband og fingerringar og øyreringar og kulelekkjor; det skal vera ei gåva til Herren og ein løysepening for livet vårt.»

⁵¹Og Moses og Eleazar, øvstepresten, tok imot gullet dei kom med; alt saman var det fint arbeidde ting.

⁵²Gullet som dei vigde åt Herren, var i alt elleve hundrad merker; det var gåva frå hovdingarne.

⁵³Men mannskapet hadde og vunne mykje gull, kvar åt seg.

⁵⁴Då Moses og Eleazar, øvstepresten, hadde teke imot gullet av hovdingarne, bar dei det inn i møtetjeldet og gøymde det der til ei minning for Herren um Israels-folket.

4. Mosebok 31

¹Og Herren talte til Moses og sa:

²Ta hevn over midianittene for det de har gjort mot Israels barn! Derefter skal du samles til dine fedre.

³Da talte Moses til folket og sa: La nogen av eder ruste sig til strid! De skal kjempe mot midianittene og føre Herrens hevn over Midian;

⁴tusen av hver stamme, av alle Israels stammer, skal I sende ut til strid.

⁵Så blev der av Israels tusener tatt ut tusen av hver stamme - tolv tusen, rustet til strid.

⁶Dem sendte Moses ut i striden - tusen av hver stamme - og med dem Pinehas, sønn av Eleasar, presten; han hadde med sig helligdommens redskaper og larmtrompetene.

⁷Og de stred mot Midian, som Herren hadde befalt Moses, og de slo alt mannkjønn ihjel.

⁸Og blandt dem de slo ihjel, var også Midians konger, Evi og Rekem og Sur og Hur og Reba, Midians fem konger; også Bileam, Beors sønn, slo de ihjel med sverdet.

⁹Og Israels barn førte Midians kvinner og deres barn bort som fanger, og alle deres kløvdyr og all deres buskap og alt deres gods gjorde de til bytte.

¹⁰Og alle deres byer overalt hvor de bodde, og alle deres teltleire brente de op med ild.

¹¹Og de tok alt byttet og alt det de hadde røvet, både folk og fe,

¹²og de førte fangene og byttet og det de hadde røvet, til Moses og Eleasar, presten, og til Israels barns menighet, til leiren på Moabs ødemarker ved Jordan, midt imot Jeriko.

¹³Og Moses og Eleasar, presten, og alle menighetens høvdinger gikk dem i møte utenfor leiren.

¹⁴Men Moses blev vred på dem som var satt over hæren, på høvdingene over tusen og høvdingene over hundre, da de kom tilbake fra krigstoget.

¹⁵Og Moses sa til dem: Har I latt alle kvinner leve?

¹⁶Det var jo de som på Bileams råd forførte Israels barn til troløshet mot Herren for Peors skyld, så sotten kom over Herrens menighet.

¹⁷Så slå nu ihjel alle guttebarn og alle kvinner som har hatt samleie med menn.

¹⁸Men alle unge piker som ikke har hatt samleie med menn, skal I la leve, og de skal høre eder til.

¹⁹Og så skal I holde eder utenfor leiren i syv dager! Enhver av eder som har slått nogen ihjel, og enhver som har rørt ved en som er slått ihjel, skal rense sig på den tredje og på den syvende dag - både I og eders fanger .

²⁰Og alle klær og alt som er gjort av skinn eller av gjetehår, og alle trekar skal I rense.

²¹Og Eleasar, presten, sa til stridsmennene som hadde vært med i krigen: Dette er det lovbud som Herren har gitt Moses:

²²Gull og sølv, kobber, jern, tinn og bly,

²³alt som tåler ild, skal I la gå gjennem ilden, så blir det rent; men det skal også renses med renselsesvannet. Men alt som ikke tåler ild, skal I la gå gjennem vann.

²⁴Og den syvende dag skal I tvette eders klær, så blir I rene; og derefter kan I komme inn i leiren.

²⁵Og Herren sa til Moses:

²⁶Ta tall på hele det bortførte bytte, både folk og fe, du og Eleasar, presten, og overhodene for menighetens familier.

²⁷Og du skal dele byttet i to deler mellem krigsfolket som drog ut i striden, og hele menigheten.

²⁸Og du skal ta en avgift til Herren av krigsfolket som drog ut i striden, ett liv av hvert fem hundre, både av mennesker og av storfeet og asenene og småfeet.

²⁹Dette skal I ta av den halvdel som tilfaller krigsfolket; og du skal gi det til Eleasar, presten, som en gave til Herren.

³⁰Og av den halvdel som tilfaller Israels barn, skal du ta ut ett liv av hvert femti, både av mennesker og av storfeet og asenene og småfeet - av alt feet; og du skal gi dem til levittene, som tar vare på det som er å vareta ved Herrens tabernakel.

³¹Og Moses og Eleasar, presten, gjorde således som Herren hadde befalt Moses.

³²Og byttet - det som var tilovers av alt det som stridsfolket hadde røvet - var: av småfe seks hundre og fem og sytti tusen

³³og av storfe to og sytti tusen

³⁴og av asener en og seksti tusen.

³⁵Og av mennesker - kvinner som ikke hadde hatt samleie med menn - var det i alt to og tretti tusen.

³⁶Halvdelen av dette - den del som falt på stridsmennene - var: av småfeet tre hundre og syv og tretti tusen og fem hundre,

³⁷så avgiften til Herren av småfeet blev seks hundre og fem og sytti,

³⁸og av storfeet seks og tretti tusen, og avgiften derav til Herren to og sytti,

³⁹og av asener tretti tusen og fem hundre, og avgiften derav til Herren en og seksti,

⁴⁰og av mennesker seksten tusen, og avgiften derav til Herren to og tretti.

⁴¹Og Moses gav avgiften til Eleasar, presten, som en gave til Herren, således som Herren hadde befalt Moses.

⁴²Den halvdel som tilfalt Israels barn, og som Moses hadde skilt ut fra stridsmennenes del -

⁴³den halvdel som tilfalt menigheten - var: av småfe tre hundre og syv og tretti tusen og fem hundre

⁴⁴og av storfe seks og tretti tusen

⁴⁵og av asener tretti tusen og fem hundre

⁴⁶og av mennesker seksten tusen.

⁴⁷Av denne halvdel - den som tilfalt Israels barn - tok Moses ut ett liv for hvert femti, både av mennesker og av dyr, og gav dem til levittene, som tok vare på det som er å vareta ved Herrens tabernakel, således som Herren hadde befalt Moses.

⁴⁸Så gikk de som var satt over hærens tusener, høvdingene over tusen og høvdingene over hundre, frem for Moses

⁴⁹og sa til ham: Dine tjenere har tatt tall på krigsfolkene som stod under vår befaling, og det fattedes ikke én mann av oss.

⁵⁰Derfor bærer vi frem som gave til Herren hvad enhver av oss har tatt av gullsaker, armkjeder og armbånd, fingerringer, ørenringer og kulekjeder; det skal være til soning for oss for Herrens åsyn.

⁵¹Og Moses og Eleasar, presten, tok imot gullet av dem, alle slags fint arbeidede ting.

⁵²Og hele den gave av gull som høvdingene over tusen og høvdingene over hundre avgav til Herren, var seksten tusen, syv hundre og femti sekel.

⁵³Men stridsmennene hadde og hver for sig vunnet bytte.

⁵⁴Da Moses og Eleasar, presten, hadde tatt imot gullet av høvdingene over tusen og over hundre, bar de det inn i sammenkomstens telt, forat det skulde minne om Israels barn for Herrens åsyn.