Romerne 15 Comparison: Norsk vs Norwegian

Romerne 15

¹Vi som er sterke, er skyldige til å bære de svakes skrøpeligheter og ikke være oss selv til behag;

²enhver av oss være sin næste til behag, til hans gagn, til opbyggelse!

³For Kristus levde heller ikke sig selv til behag, men, som skrevet er: Deres hån som hånte dig, falt på mig.

⁴For alt som før er skrevet, det er skrevet oss til lærdom, forat vi skal ha håp ved det tålmod og den trøst som skriftene gir.

⁵Men tålmodets og trøstens Gud gi eder å ha ett sinn innbyrdes efter Kristi Jesu forbillede,

⁶så at I enige, med én munn, kan prise Gud og vår Herre Jesu Kristi Fader!

⁷Derfor ta eder av hverandre, likesom og Kristus tok sig av eder til Guds ære!

⁸Jeg mener: Kristus er blitt en tjener for de omskårne for Guds sanndruhets skyld, for å stadfeste løftene til fedrene,

⁹men hedningene skal prise Gud for miskunnhet, som skrevet er: Derfor vil jeg prise dig iblandt hedninger og lovsynge ditt navn.

¹⁰Og atter sier Skriften: Gled eder, I hedninger, sammen med hans folk!

¹¹Og atter: Lov Herren, alle hedninger, og pris ham, alle folk!

¹²Og atter sier Esaias: Det skal komme det Isais rotskudd, han som reiser sig for å herske over hedninger; på ham skal hedningene håpe.

¹³Men håpets Gud fylle eder med all glede og fred i eders tro, så I kan være rike på håp ved den Hellige Ånds kraft!

¹⁴Men også jeg, mine brødre, har den visse tro om eder at I av eder selv er fulle av godhet, fylt med all kunnskap, i stand til også å formane hverandre;

¹⁵men allikevel har jeg til dels skrevet eder noget djervt til for atter å påminne eder, efter den nåde som er mig gitt av Gud,

¹⁶at jeg skal være Kristi Jesu offerprest for hedningene, idet jeg prestelig forvalter Guds evangelium, forat hedningene kan bli et velbehagelig offer, helliget ved den Hellige Ånd.

¹⁷Derfor har jeg min ros i Kristus Jesus, i min tjeneste for Gud;

¹⁸for jeg vil ikke driste mig til å tale om annet enn det som Kristus har virket ved mig for å føre hedningene til lydighet, ved ord og gjerning,

¹⁹ved tegns og underes kraft, ved Åndens kraft, så at jeg fra Jerusalem og rundt omkring like til Illyria har fullt kunngjort Kristi evangelium,

²⁰dog så at jeg satte min ære i å forkynne evangeliet, ikke der hvor Kristus allerede var nevnt, forat jeg ikke skulde bygge på fremmed grunnvoll,

²¹men, som skrevet er: De som ikke har fått budskap om ham, skal se, og de som ikke har hørt, skal forstå.

²²Derved især er jeg blitt hindret fra å komme til eder;

²³men nu, da jeg ikke lenger har rum i disse land, men i mange år har hatt lengsel efter å komme til eder,

²⁴håper jeg å få se eder på gjennemreisen når jeg drar til Spania, og få følge av eder dit når jeg først i nogen mon har hatt godt av eder.

²⁵Men nu drar jeg til Jerusalem i de helliges tjeneste.

²⁶For Makedonia og Akaia har villet gjøre et sammenskudd for de fattige blandt de hellige i Jerusalem.

²⁷De har så villet, og de står også i gjeld til dem; for har hedningene fått del i deres åndelige goder, da er de også skyldige til å tjene dem med de timelige.

²⁸Når jeg da har fullført dette og lagt denne frukt i deres hender, vil jeg dra derfra gjennem eders by til Spania,

²⁹og jeg vet at når jeg kommer til eder, skal jeg komme med en fylde av Kristi velsignelse.

³⁰Men jeg formaner eder, brødre, ved vår Herre Jesus Kristus og ved Åndens kjærlighet at I strider sammen med mig i eders bønner for mig til Gud,

³¹forat jeg må utfries fra de vantro i Judea, og mitt ærend til Jerusalem må tekkes de hellige,

³²så jeg kan komme til eder med glede, om Gud så vil, og få vederkvege mig sammen med eder.

³³Fredens Gud være med eder alle! Amen.

Romerne 15

¹Me som er sterke, me er skuldige til å bera vanstyrken hjå dei veike og ikkje vera oss sjølve til hugnad.

²Kvar av oss vere næsten sin til hugnad, til hans gagn, til uppbyggjing!

³For Kristus levde ikkje heller seg sjølv til hugnad, men som skrive stend: «Deira hædingar som hædde deg, dei fall på meg.»

⁴For alt det som fyrr er skrive, det er skrive oss til lærdom, so me skal hava von ved det tolmodet og den trøysti som skrifterne gjev.

⁵Men Gud som gjev tolmod og trøyst, han gjeve at de må vera samlyndte med kvarandre etter Kristi Jesu fyredøme,

⁶so de samheldige, med ein munn, kann prisa Gud og vår Herre Jesu Kristi Fader!

⁷Difor, tak dykk av kvarandre, liksom Kristus og tok seg av dykk til Guds æra!

⁸Eg meiner: Kristus hev vorte tenar for dei umskorne for Guds sannleik skuld, for å stadfesta lovnaderne til federne;

⁹men heidningarne skal prisa Gud for miskunn, som skrive stend: «Difor vil eg prisa deg millom heidningar og lovsyngja ditt namn.»

¹⁰Og atter segjer Skrifti: «Fagna dykk, heidningar, saman med hans folk!»

¹¹Og atter: «Lova Herren, alle heidningar, og prisa honom, alle folk!»

¹²Og atter segjer Jesaja: «Koma skal Isais rotrenning, han som reiser seg til herre yver heidningar, på honom skal heidningarne vona.»

¹³Men den Gud som gjev voni, fylle dykk med all gleda og fred i trui, so de kann vera rike på von ved krafti frå den Heilage Ande!

¹⁴Men eg og, mine brør, hev den visse trui um dykk, at de av dykk sjølve er fulle av godleik, fyllte med all kunnskap, duglege ogso til å påminna kvarandre.

¹⁵Men endå hev eg sume stader skrive heller djervt til dykk, med di eg atter vilde gjeva dykk påminning etter den nåde som Gud hev gjeve meg,

¹⁶at eg skal vera Jesu Kristi offerprest for heidningarne og gjera prestetenesta med evangeliet, so heidningarne kann verta eit huglegt offer, helga ved den Heilage Ande.

¹⁷Difor hev eg mi ros i Kristus Jesus, i mi tenesta for Gud.

¹⁸For eg vil ikkje våga meg til å tala um anna enn det som Kristus hev verka ved meg til å føra heidningar til lydnad, med ord og gjerning,

¹⁹med kraft av teikn og under, med kraft av Guds Ande, so eg fullt hev kunngjort Kristi evangelium frå Jerusalem og rundt ikring alt til Illyria,

²⁰men då so, at eg sette mi æra i å forkynna evangeliet, ikkje der som Kristus alt var nemnd, at eg ikkje skulde byggja på framand grunnvoll,

²¹men, som skrive stend: «Dei som ingi kunngjering hev fenge um honom, skal sjå, og dei som ikkje hev høyrt, skal skyna.»

²²Det er mest dette som hev hindra meg frå å koma til dykk.

²³Men no, då eg ikkje lenger hev rom i desse landi, og i mange år hev lengta etter å koma til dykk,

²⁴no vonar eg å få sjå dykk på gjenomferdi, når eg fer til Spania, og få fylgjeskap av dykk dit, når eg fyrst i nokon mun hev fenge hugnad hjå dykk.

²⁵Men no fer eg til Jerusalem i tenesta for dei heilage.

²⁶For Makedonia og Akaia hev av si godvild gjort eit samanskot til dei fatige millom dei heilage i Jerusalem.

²⁷Dei hev gjort det av si godvild, dei stend og i skuld til deim; for hev heidningarne fenge av deira åndelege gode ting, so er dei og skuldige til å tena deim med dei timelege.

²⁸Når eg då hev fullført dette og lagt denne frukt i deira hender, so vil eg fara derifrå gjenom dykkar by til Spania,

²⁹og eg veit at når eg kjem til dykk, so skal eg koma med ei fylla av Kristi velsigning.

³⁰Men eg legg dykk på hjarta, brør, for vår Herre Jesu Kristi og Andens kjærleik, at de må strida med meg i dykkar bøner for meg til Gud,

³¹at eg må ganga fri for dei vantruande i Judæa, og mi ærend til Jerusalem må tekkjast dei heilage,

³²so eg kann koma til dykk med gleda, um Gud so vil, og kveikjast upp i samvære med dykk.

³³Fredsens Gud vere med dykk alle! Amen.