Sacrilo

enEnglishtrTürkçeesEspañolptPortuguêsfrFrançaisdeDeutschzh中文ruРусскийja日本語ko한국어viTiếng ViệtthไทยplPolskiukУкраїнськаhuMagyarcsČeštinasrСрпскиslSlovenščinasqShqiplvLatviešuetEestinlNederlandsnbNorskcheckdaDansksvSvenskafiSuomiitItalianoheעבריתhrHrvatskilaLatinaarالعربية

OVERSIKT

dashboardOversiktmenu_bookLes BibelenquizDaglig Quizevent_noteMine PlanerbookmarksBokmerker

STUDIEVERKTØY

searchSøkcompare_arrowsBibelsammenligning

Johannes 18 Comparison: Norsk vs Norwegian

chevron_leftchevron_right

Johannes 18

1Da Jesus hadde talt dette, gikk han ut med sine disipler over bekken Kedron; der var en have, og i den gikk han selv og hans disipler inn.

2Men Judas, som forrådte ham, kjente også stedet; for Jesus samledes ofte der med sine disipler.

3Judas hadde nu fått med sig vakten og tjenere fra yppersteprestene og fariseerne, og kom dit med fakler og lamper og våben.

4Da nu Jesus visste om alt som skulde komme over ham, gikk han frem og sa til dem: Hvem leter I efter?

5De svarte ham: Efter Jesus fra Nasaret. Jesus sier til dem: Det er mig. Men også Judas, som forrådte ham, stod der med dem.

6Da han nu sa til dem: Det er mig, vek de tilbake og falt til jorden.

7Han spurte dem da atter: Hvem leter I efter? De sa: Efter Jesus fra Nasaret.

8Jesus svarte: Jeg sa eder jo at det er mig. Er det da mig I leter efter, så la disse gå!

9- forat det ord skulde opfylles som han hadde sagt: Jeg mistet ikke en av dem som du har gitt mig.

10Simon Peter hadde et sverd, og han drog det ut og slo til yppersteprestens tjener og hugg det høire øre av ham. Tjeneren hette Malkus.

11Jesus sa da til Peter: Stikk sverdet i skjeden! Skal jeg ikke drikke den kalk min Fader har gitt mig?

12Vakten og den øverste krigshøvedsmann og jødenes tjenere grep da Jesus og bandt ham,

13og de førte ham først til Annas, for han var svigerfar til Kaifas, som var yppersteprest det år.

14Men det var Kaifas som hadde gitt jødene det råd at det var gagnlig at ett menneske døde for folket.

15Men Simon Peter og en annen disippel fulgte Jesus, og denne disippel var kjent med ypperstepresten, og gikk inn med Jesus i yppersteprestens gård;

16men Peter stod utenfor ved døren. Den andre disippel, han som var kjent med ypperstepresten, gikk da ut og talte til dørvoktersken og fikk Peter inn.

17Piken som voktet døren, sa da til Peter: Er ikke du også en av dette menneskes disipler? Han sa: Nei, jeg er ikke.

18Men tjenerne og drengene hadde gjort op en kull-ild, fordi det var koldt, og de stod og varmet sig; men også Peter stod der med dem og varmet sig.

19Ypperstepresten spurte da Jesus om hans disipler og om hans lære.

20Jesus svarte ham: Jeg har talt fritt ut for alle og enhver; jeg har alltid lært i synagoger og i templet, der hvor alle jøder kommer sammen, og i lønndom har jeg intet talt.

21Hvorfor spør du mig? Spør dem som har hørt mig, om hvad jeg har talt til dem! se, de vet hvad jeg har sagt.

22Men da han sa dette, gav en av tjenerne som stod der, Jesus et slag i ansiktet og sa: Svarer du ypperstepresten slik?

23Jesus svarte ham: Har jeg talt ille, da bevis at det er ondt! men har jeg talt rett, hvorfor slår du mig da?

24Annas sendte ham da bundet til ypperstepresten Kaifas.

25Men Simon Peter stod og varmet sig. Da sa de til ham: Du skulde vel ikke være en av hans disipler du også? Han nektet og sa: Nei, jeg er ikke.

26En av yppersteprestens tjenere, en frende av den som Peter hadde hugget øret av, sier: Så ikke jeg dig sammen med ham i haven?

27Atter nektet Peter, og straks gol hanen.

28De førte da Jesus fra Kaifas til borgen. Det var tidlig på morgenen, og de gikk ikke selv inn i borgen, forat de ikke skulde bli urene, men kunde ete påske.

29Pilatus gikk da ut til dem og sa: Hvad klagemål fører I mot denne mann?

30De svarte ham: Var dette ikke en ugjerningsmann, da hadde vi ikke overgitt ham til dig.

31Pilatus sa da til dem: Ta I og døm ham efter eders lov! Jødene sa da til ham: Vi har ikke rett til å avlive nogen

32- forat det Jesu ord skulde opfylles som han sa for å gi til kjenne hvad slags død han skulde dø.

33Pilatus gikk da inn i borgen igjen og kalte Jesus for sig og sa til ham: Er du jødenes konge?

34Jesus svarte: Sier du dette av dig selv, eller har andre sagt dig det om mig?

35Pilatus svarte: Er jeg en jøde? Ditt folk og yppersteprestene har overgitt dig til mig; hvad er det du har gjort?

36Jesus svarte: Mitt rike er ikke av denne verden; var mitt rike av denne verden, da hadde mine tjenere stridt for at jeg ikke skulde bli overgitt til jødene; men nu er mitt rike ikke av denne verden.

37Pilatus sa da til ham: Så er du dog konge? Jesus svarte: Du sier det; jeg er konge. Jeg er dertil født og dertil kommet til verden at jeg skal vidne for sannheten. Hver den som er av sannheten, hører min røst.

38Pilatus sier til ham: Hvad er sannhet? Og da han hadde sagt dette, gikk han igjen ut til jødene og sa til dem: Jeg finner ingen skyld hos ham.

39Men I har jo den skikk at jeg skal gi eder en fri i påsken; vil I da at jeg skal gi eder jødenes konge fri?

40De ropte da atter alle sammen og sa: Ikke ham, men Barabbas! Men Barabbas var en røver.

Johannes 18

1Då Jesus hadde tala desse ordi, gjekk han ut med læresveinarne sine og yver til hi sida av Kedronsbekken. Der var det ein hage; den gjekk han og læresveinarne inn i.

2Men Judas, svikaren, kjende og den staden; for der kom Jesus ofte saman med læresveinarne sine.

3Judas hadde fenge med seg vaktmannskapet og nokre av sveinarne åt øvsteprestarne og farisæarane, og no kom han dit med kyndlar og lampor og våpn.

4Som no Jesus visste alt som skulde koma yver honom, gjekk han fram og sagde til deim: «Kven leitar de etter?»

5«Jesus frå Nasaret,» svara dei. «Det er eg,» segjer han. Judas, svikaren, stod der og saman med deim.

6Då han no sagde til deim: «Det er eg», for dei attende og fall til jordi.

7So spurde han deim endå ein gong: «Kven leitar de etter?» - «Jesus frå Nasaret,» sagde dei.

8«Eg hev alt sagt dykk at det er eg,» svara Jesus; «er det då meg de leitar etter, so lat desse få ganga!»

9Soleis skulde det sannast det ordet som han hadde sagt: «Eg hev ikkje mist nokon av deim du gav meg.»

10Simon Peter hadde eit sverd; han drog det og hogg til tenaren åt øvstepresten, og sneidde av honom det høgre øyra. Tenaren heitte Malkus.

11Då sagde Jesus til Peter: «Stikk sverdet ditt i slira! Lyt eg ’kje drikka den skåli som Far min hev gjeve meg?»

12So tok dei og batt Jesus - det var vaktmannskapet og hovdingen deira og sveinarne åt jødarne.

13Dei førde honom fyrst til Annas; for han var verfar åt Kajafas, som var øvsteprest det året.

14Det var Kajafas som hadde gjeve jødarne den rådi, at det var best ein mann døydde for folket.

15Simon Peter og ein annan læresvein fylgde etter Jesus. Den læresveinen var kjend med øvstepresten, og kom med Jesus inn i garden åt øvstepresten;

16men Peter vart standande utanfor, ved døri. Den andre læresveinen, han som var kjend med øvstepresten, gjekk då ut og tala med gjenta som vakta porten, og fekk Peter inn.

17So segjer portnargjenta til Peter: «Du skulde vel ikkje og vera ein av læresveinarne åt denne mannen?» «Nei,» svara han.

18Huskararne og sveinarne hadde gjort upp ein koleld og stod og vermde seg; for det var kaldt. Og Peter stod og hjå deim og vermde seg.

19Øvstepresten spurde no Jesus um læresveinarne hans og um læra hans.

20Jesus svara: «Eg hev tala fritt og ope for all verdi; eg lærde allstødt i synagoga og i templet, der alle jødarne kjem saman, og eg hev aldri tala i løynd.

21Kvi spør du meg? Spør deim som hev høyrt meg, kva det er eg hev tala til deim! Dei veit kva eg hev sagt.»

22Då han sagde det, gav ein av sveinarne som stod innmed, Jesus eit slag i andlitet og sagde: «Svarar du øvstepresten so?»

23«Hev eg sagt noko urett,» svara Jesus, «so prova at det er urett; men var det rett det eg sagde, kvi slær du meg då?»

24So sende Annas han bunden av stad til Kajafas, øvstepresten.

25Medan stod Simon Peter og vermde seg. Då sagde dei til honom: «Du skulde vel ikkje vera ein av læresveinarne hans, du og?» Han neitta det og sagde: «Nei, det er eg ikkje.»

26So segjer ein av huskararne åt øvstepresten - han var skyld den som Peter hadde hogge øyra av -: «Såg eg deg ikkje sjølv i lag med honom i hagen?»

27Då neitta Peter att. Og med det same gol hanen.

28Frå Kajafas fører dei Jesus til borgi. Det var tidleg på morgonen. Sjølve gjekk dei ikkje inn i borgi; for dei vilde ikkje gjera seg ureine, so dei ikkje kunde eta påskematen.

29So gjekk Pilatus ut til deim og sagde: «Kva er det for klagemål de fører mot denne mannen?»

30«Var han ikkje ein illgjerdsmann, so hadde me ikkje gjeve honom yver til deg,» svara dei.

31Då sagde Pilatus til deim: «Tak de honom og døm honom etter lovi dykkar!» «Me hev ikkje lov til å taka livet av nokon,» svara jødarne.

32Soleis skulde det sannast det ordet Jesus hadde sagt då han vitra um kva slag avferd han skulde få.

33So gjekk Pilatus inn i borgi att; han kalla Jesus fyre seg og sagde til honom: «Er du kongen yver jødarne?»

34Jesus svara: «Segjer du det av deg sjølv, eller hev andre tala soleis til deg um meg?»

35«Er då eg ein jøde?» svara Pilatus; «folket ditt og øvsteprestarne hev gjeve deg yver til meg. Kva hev du gjort?»

36Jesus svara: «Mitt rike er ikkje av denne verdi; var riket mitt av denne verdi, so vilde sveinarne mine strida for meg, so eg ikkje skulde koma i henderne på jødarne. Men no er ’kje riket mitt av denne verdi.»

37«Men so er du då ein konge?» sagde Pilatus. Jesus svara: «Det er som du segjer; eg er ein konge. Til det er eg fødd, og til det er eg komen til verdi, at eg skal vitna for sanningi. Kvar den som er av sanningi, lyder på mi røyst.»

38«Kva er sanning?» svara Pilatus, og med so sagt gjekk han ut att til jødarne og sagde til deim: «Eg finn ingi skuld hjå honom;

39men de er vane med at eg gjev dykk ein fri på påskehøgtidi - vil de då at eg skal gjeva dykk kongen yver jødarne fri?»

40Men dei ropa alle på nytt: «Ikkje han, men Barabbas!» Barabbas, det var ein røvar.

Johannes 18

1Da Jesus hadde talt dette, gikk han ut med sine disipler over bekken Kedron; der var en have, og i den gikk han selv og hans disipler inn.

2Men Judas, som forrådte ham, kjente også stedet; for Jesus samledes ofte der med sine disipler.

3Judas hadde nu fått med sig vakten og tjenere fra yppersteprestene og fariseerne, og kom dit med fakler og lamper og våben.

4Da nu Jesus visste om alt som skulde komme over ham, gikk han frem og sa til dem: Hvem leter I efter?

5De svarte ham: Efter Jesus fra Nasaret. Jesus sier til dem: Det er mig. Men også Judas, som forrådte ham, stod der med dem.

6Da han nu sa til dem: Det er mig, vek de tilbake og falt til jorden.

7Han spurte dem da atter: Hvem leter I efter? De sa: Efter Jesus fra Nasaret.

8Jesus svarte: Jeg sa eder jo at det er mig. Er det da mig I leter efter, så la disse gå!

9- forat det ord skulde opfylles som han hadde sagt: Jeg mistet ikke en av dem som du har gitt mig.

10Simon Peter hadde et sverd, og han drog det ut og slo til yppersteprestens tjener og hugg det høire øre av ham. Tjeneren hette Malkus.

11Jesus sa da til Peter: Stikk sverdet i skjeden! Skal jeg ikke drikke den kalk min Fader har gitt mig?

12Vakten og den øverste krigshøvedsmann og jødenes tjenere grep da Jesus og bandt ham,

13og de førte ham først til Annas, for han var svigerfar til Kaifas, som var yppersteprest det år.

14Men det var Kaifas som hadde gitt jødene det råd at det var gagnlig at ett menneske døde for folket.

15Men Simon Peter og en annen disippel fulgte Jesus, og denne disippel var kjent med ypperstepresten, og gikk inn med Jesus i yppersteprestens gård;

16men Peter stod utenfor ved døren. Den andre disippel, han som var kjent med ypperstepresten, gikk da ut og talte til dørvoktersken og fikk Peter inn.

17Piken som voktet døren, sa da til Peter: Er ikke du også en av dette menneskes disipler? Han sa: Nei, jeg er ikke.

18Men tjenerne og drengene hadde gjort op en kull-ild, fordi det var koldt, og de stod og varmet sig; men også Peter stod der med dem og varmet sig.

19Ypperstepresten spurte da Jesus om hans disipler og om hans lære.

20Jesus svarte ham: Jeg har talt fritt ut for alle og enhver; jeg har alltid lært i synagoger og i templet, der hvor alle jøder kommer sammen, og i lønndom har jeg intet talt.

21Hvorfor spør du mig? Spør dem som har hørt mig, om hvad jeg har talt til dem! se, de vet hvad jeg har sagt.

22Men da han sa dette, gav en av tjenerne som stod der, Jesus et slag i ansiktet og sa: Svarer du ypperstepresten slik?

23Jesus svarte ham: Har jeg talt ille, da bevis at det er ondt! men har jeg talt rett, hvorfor slår du mig da?

24Annas sendte ham da bundet til ypperstepresten Kaifas.

25Men Simon Peter stod og varmet sig. Da sa de til ham: Du skulde vel ikke være en av hans disipler du også? Han nektet og sa: Nei, jeg er ikke.

26En av yppersteprestens tjenere, en frende av den som Peter hadde hugget øret av, sier: Så ikke jeg dig sammen med ham i haven?

27Atter nektet Peter, og straks gol hanen.

28De førte da Jesus fra Kaifas til borgen. Det var tidlig på morgenen, og de gikk ikke selv inn i borgen, forat de ikke skulde bli urene, men kunde ete påske.

29Pilatus gikk da ut til dem og sa: Hvad klagemål fører I mot denne mann?

30De svarte ham: Var dette ikke en ugjerningsmann, da hadde vi ikke overgitt ham til dig.

31Pilatus sa da til dem: Ta I og døm ham efter eders lov! Jødene sa da til ham: Vi har ikke rett til å avlive nogen

32- forat det Jesu ord skulde opfylles som han sa for å gi til kjenne hvad slags død han skulde dø.

33Pilatus gikk da inn i borgen igjen og kalte Jesus for sig og sa til ham: Er du jødenes konge?

34Jesus svarte: Sier du dette av dig selv, eller har andre sagt dig det om mig?

35Pilatus svarte: Er jeg en jøde? Ditt folk og yppersteprestene har overgitt dig til mig; hvad er det du har gjort?

36Jesus svarte: Mitt rike er ikke av denne verden; var mitt rike av denne verden, da hadde mine tjenere stridt for at jeg ikke skulde bli overgitt til jødene; men nu er mitt rike ikke av denne verden.

37Pilatus sa da til ham: Så er du dog konge? Jesus svarte: Du sier det; jeg er konge. Jeg er dertil født og dertil kommet til verden at jeg skal vidne for sannheten. Hver den som er av sannheten, hører min røst.

38Pilatus sier til ham: Hvad er sannhet? Og da han hadde sagt dette, gikk han igjen ut til jødene og sa til dem: Jeg finner ingen skyld hos ham.

39Men I har jo den skikk at jeg skal gi eder en fri i påsken; vil I da at jeg skal gi eder jødenes konge fri?

40De ropte da atter alle sammen og sa: Ikke ham, men Barabbas! Men Barabbas var en røver.

Johannes 18:1
Norsk

Da Jesus hadde talt dette, gikk han ut med sine disipler over bekken Kedron; der var en have, og i den gikk han selv og hans disipler inn.

NorSMB

Då Jesus hadde tala desse ordi, gjekk han ut med læresveinarne sine og yver til hi sida av Kedronsbekken. Der var det ein hage; den gjekk han og læresveinarne inn i.

2
Norsk

Men Judas, som forrådte ham, kjente også stedet; for Jesus samledes ofte der med sine disipler.

NorSMB

Men Judas, svikaren, kjende og den staden; for der kom Jesus ofte saman med læresveinarne sine.

3
Norsk

Judas hadde nu fått med sig vakten og tjenere fra yppersteprestene og fariseerne, og kom dit med fakler og lamper og våben.

NorSMB

Judas hadde fenge med seg vaktmannskapet og nokre av sveinarne åt øvsteprestarne og farisæarane, og no kom han dit med kyndlar og lampor og våpn.

4
Norsk

Da nu Jesus visste om alt som skulde komme over ham, gikk han frem og sa til dem: Hvem leter I efter?

NorSMB

Som no Jesus visste alt som skulde koma yver honom, gjekk han fram og sagde til deim: «Kven leitar de etter?»

5
Norsk

De svarte ham: Efter Jesus fra Nasaret. Jesus sier til dem: Det er mig. Men også Judas, som forrådte ham, stod der med dem.

NorSMB

«Jesus frå Nasaret,» svara dei. «Det er eg,» segjer han. Judas, svikaren, stod der og saman med deim.

6
Norsk

Da han nu sa til dem: Det er mig, vek de tilbake og falt til jorden.

NorSMB

Då han no sagde til deim: «Det er eg», for dei attende og fall til jordi.

7
Norsk

Han spurte dem da atter: Hvem leter I efter? De sa: Efter Jesus fra Nasaret.

NorSMB

So spurde han deim endå ein gong: «Kven leitar de etter?» - «Jesus frå Nasaret,» sagde dei.

8
Norsk

Jesus svarte: Jeg sa eder jo at det er mig. Er det da mig I leter efter, så la disse gå!

NorSMB

«Eg hev alt sagt dykk at det er eg,» svara Jesus; «er det då meg de leitar etter, so lat desse få ganga!»

9
Norsk

- forat det ord skulde opfylles som han hadde sagt: Jeg mistet ikke en av dem som du har gitt mig.

NorSMB

Soleis skulde det sannast det ordet som han hadde sagt: «Eg hev ikkje mist nokon av deim du gav meg.»

10
Norsk

Simon Peter hadde et sverd, og han drog det ut og slo til yppersteprestens tjener og hugg det høire øre av ham. Tjeneren hette Malkus.

NorSMB

Simon Peter hadde eit sverd; han drog det og hogg til tenaren åt øvstepresten, og sneidde av honom det høgre øyra. Tenaren heitte Malkus.

11
Norsk

Jesus sa da til Peter: Stikk sverdet i skjeden! Skal jeg ikke drikke den kalk min Fader har gitt mig?

NorSMB

Då sagde Jesus til Peter: «Stikk sverdet ditt i slira! Lyt eg ’kje drikka den skåli som Far min hev gjeve meg?»

12
Norsk

Vakten og den øverste krigshøvedsmann og jødenes tjenere grep da Jesus og bandt ham,

NorSMB

So tok dei og batt Jesus - det var vaktmannskapet og hovdingen deira og sveinarne åt jødarne.

13
Norsk

og de førte ham først til Annas, for han var svigerfar til Kaifas, som var yppersteprest det år.

NorSMB

Dei førde honom fyrst til Annas; for han var verfar åt Kajafas, som var øvsteprest det året.

14
Norsk

Men det var Kaifas som hadde gitt jødene det råd at det var gagnlig at ett menneske døde for folket.

NorSMB

Det var Kajafas som hadde gjeve jødarne den rådi, at det var best ein mann døydde for folket.

15
Norsk

Men Simon Peter og en annen disippel fulgte Jesus, og denne disippel var kjent med ypperstepresten, og gikk inn med Jesus i yppersteprestens gård;

NorSMB

Simon Peter og ein annan læresvein fylgde etter Jesus. Den læresveinen var kjend med øvstepresten, og kom med Jesus inn i garden åt øvstepresten;

16
Norsk

men Peter stod utenfor ved døren. Den andre disippel, han som var kjent med ypperstepresten, gikk da ut og talte til dørvoktersken og fikk Peter inn.

NorSMB

men Peter vart standande utanfor, ved døri. Den andre læresveinen, han som var kjend med øvstepresten, gjekk då ut og tala med gjenta som vakta porten, og fekk Peter inn.

17
Norsk

Piken som voktet døren, sa da til Peter: Er ikke du også en av dette menneskes disipler? Han sa: Nei, jeg er ikke.

NorSMB

So segjer portnargjenta til Peter: «Du skulde vel ikkje og vera ein av læresveinarne åt denne mannen?» «Nei,» svara han.

18
Norsk

Men tjenerne og drengene hadde gjort op en kull-ild, fordi det var koldt, og de stod og varmet sig; men også Peter stod der med dem og varmet sig.

NorSMB

Huskararne og sveinarne hadde gjort upp ein koleld og stod og vermde seg; for det var kaldt. Og Peter stod og hjå deim og vermde seg.

19
Norsk

Ypperstepresten spurte da Jesus om hans disipler og om hans lære.

NorSMB

Øvstepresten spurde no Jesus um læresveinarne hans og um læra hans.

20
Norsk

Jesus svarte ham: Jeg har talt fritt ut for alle og enhver; jeg har alltid lært i synagoger og i templet, der hvor alle jøder kommer sammen, og i lønndom har jeg intet talt.

NorSMB

Jesus svara: «Eg hev tala fritt og ope for all verdi; eg lærde allstødt i synagoga og i templet, der alle jødarne kjem saman, og eg hev aldri tala i løynd.

21
Norsk

Hvorfor spør du mig? Spør dem som har hørt mig, om hvad jeg har talt til dem! se, de vet hvad jeg har sagt.

NorSMB

Kvi spør du meg? Spør deim som hev høyrt meg, kva det er eg hev tala til deim! Dei veit kva eg hev sagt.»

22
Norsk

Men da han sa dette, gav en av tjenerne som stod der, Jesus et slag i ansiktet og sa: Svarer du ypperstepresten slik?

NorSMB

Då han sagde det, gav ein av sveinarne som stod innmed, Jesus eit slag i andlitet og sagde: «Svarar du øvstepresten so?»

23
Norsk

Jesus svarte ham: Har jeg talt ille, da bevis at det er ondt! men har jeg talt rett, hvorfor slår du mig da?

NorSMB

«Hev eg sagt noko urett,» svara Jesus, «so prova at det er urett; men var det rett det eg sagde, kvi slær du meg då?»

24
Norsk

Annas sendte ham da bundet til ypperstepresten Kaifas.

NorSMB

So sende Annas han bunden av stad til Kajafas, øvstepresten.

25
Norsk

Men Simon Peter stod og varmet sig. Da sa de til ham: Du skulde vel ikke være en av hans disipler du også? Han nektet og sa: Nei, jeg er ikke.

NorSMB

Medan stod Simon Peter og vermde seg. Då sagde dei til honom: «Du skulde vel ikkje vera ein av læresveinarne hans, du og?» Han neitta det og sagde: «Nei, det er eg ikkje.»

26
Norsk

En av yppersteprestens tjenere, en frende av den som Peter hadde hugget øret av, sier: Så ikke jeg dig sammen med ham i haven?

NorSMB

So segjer ein av huskararne åt øvstepresten - han var skyld den som Peter hadde hogge øyra av -: «Såg eg deg ikkje sjølv i lag med honom i hagen?»

27
Norsk

Atter nektet Peter, og straks gol hanen.

NorSMB

Då neitta Peter att. Og med det same gol hanen.

28
Norsk

De førte da Jesus fra Kaifas til borgen. Det var tidlig på morgenen, og de gikk ikke selv inn i borgen, forat de ikke skulde bli urene, men kunde ete påske.

NorSMB

Frå Kajafas fører dei Jesus til borgi. Det var tidleg på morgonen. Sjølve gjekk dei ikkje inn i borgi; for dei vilde ikkje gjera seg ureine, so dei ikkje kunde eta påskematen.

29
Norsk

Pilatus gikk da ut til dem og sa: Hvad klagemål fører I mot denne mann?

NorSMB

So gjekk Pilatus ut til deim og sagde: «Kva er det for klagemål de fører mot denne mannen?»

30
Norsk

De svarte ham: Var dette ikke en ugjerningsmann, da hadde vi ikke overgitt ham til dig.

NorSMB

«Var han ikkje ein illgjerdsmann, so hadde me ikkje gjeve honom yver til deg,» svara dei.

31
Norsk

Pilatus sa da til dem: Ta I og døm ham efter eders lov! Jødene sa da til ham: Vi har ikke rett til å avlive nogen

NorSMB

Då sagde Pilatus til deim: «Tak de honom og døm honom etter lovi dykkar!» «Me hev ikkje lov til å taka livet av nokon,» svara jødarne.

32
Norsk

- forat det Jesu ord skulde opfylles som han sa for å gi til kjenne hvad slags død han skulde dø.

NorSMB

Soleis skulde det sannast det ordet Jesus hadde sagt då han vitra um kva slag avferd han skulde få.

33
Norsk

Pilatus gikk da inn i borgen igjen og kalte Jesus for sig og sa til ham: Er du jødenes konge?

NorSMB

So gjekk Pilatus inn i borgi att; han kalla Jesus fyre seg og sagde til honom: «Er du kongen yver jødarne?»

34
Norsk

Jesus svarte: Sier du dette av dig selv, eller har andre sagt dig det om mig?

NorSMB

Jesus svara: «Segjer du det av deg sjølv, eller hev andre tala soleis til deg um meg?»

35
Norsk

Pilatus svarte: Er jeg en jøde? Ditt folk og yppersteprestene har overgitt dig til mig; hvad er det du har gjort?

NorSMB

«Er då eg ein jøde?» svara Pilatus; «folket ditt og øvsteprestarne hev gjeve deg yver til meg. Kva hev du gjort?»

36
Norsk

Jesus svarte: Mitt rike er ikke av denne verden; var mitt rike av denne verden, da hadde mine tjenere stridt for at jeg ikke skulde bli overgitt til jødene; men nu er mitt rike ikke av denne verden.

NorSMB

Jesus svara: «Mitt rike er ikkje av denne verdi; var riket mitt av denne verdi, so vilde sveinarne mine strida for meg, so eg ikkje skulde koma i henderne på jødarne. Men no er ’kje riket mitt av denne verdi.»

37
Norsk

Pilatus sa da til ham: Så er du dog konge? Jesus svarte: Du sier det; jeg er konge. Jeg er dertil født og dertil kommet til verden at jeg skal vidne for sannheten. Hver den som er av sannheten, hører min røst.

NorSMB

«Men so er du då ein konge?» sagde Pilatus. Jesus svara: «Det er som du segjer; eg er ein konge. Til det er eg fødd, og til det er eg komen til verdi, at eg skal vitna for sanningi. Kvar den som er av sanningi, lyder på mi røyst.»

38
Norsk

Pilatus sier til ham: Hvad er sannhet? Og da han hadde sagt dette, gikk han igjen ut til jødene og sa til dem: Jeg finner ingen skyld hos ham.

NorSMB

«Kva er sanning?» svara Pilatus, og med so sagt gjekk han ut att til jødarne og sagde til deim: «Eg finn ingi skuld hjå honom;

39
Norsk

Men I har jo den skikk at jeg skal gi eder en fri i påsken; vil I da at jeg skal gi eder jødenes konge fri?

NorSMB

men de er vane med at eg gjev dykk ein fri på påskehøgtidi - vil de då at eg skal gjeva dykk kongen yver jødarne fri?»

40
Norsk

De ropte da atter alle sammen og sa: Ikke ham, men Barabbas! Men Barabbas var en røver.

NorSMB

Men dei ropa alle på nytt: «Ikkje han, men Barabbas!» Barabbas, det var ein røvar.

Understanding Norsk vs Norwegian in Johannes 18

Norsk (Norsk)

En eldre norsk oversettelse.

Norwegian

En historisk og respektert norsk oversettelse.

You are viewing a side-by-side comparison of Johannes 18 in the Norsk and Norwegian. Comparing these two versions can help shed light on the nuances of the original text.

Key Comparison: Johannes 18:16

Norsk

"men Peter stod utenfor ved døren. Den andre disippel, han som var kjent med ypperstepresten, gikk da ut og talte til dørvoktersken og fikk Peter inn."

NorSMB

"men Peter vart standande utanfor, ved døri. Den andre læresveinen, han som var kjend med øvstepresten, gjekk då ut og tala med gjenta som vakta porten, og fekk Peter inn."

trending_upPopular Comparisons

NorSMB vs Norskarrow_forward

1. Mosebok 1

NorSMB vs Norskarrow_forward

Johannes 3

NorSMB vs Norskarrow_forward

Romerne 8

NorSMB vs Norskarrow_forward

Åpenbaringen 1

NorSMB vs Norskarrow_forward

Ordspråkene 3

auto_storiesSacrilo

Bringer Ordet nærmere deg, ett vers om gangen. Designet for daglig refleksjon og åndelig vekst.

Sacrilo

Om ossKontaktBibel App

Koble til

© 2026 Sacrilo.

PersonvernreglerVilkår for brukInformasjonskapsler
auto_stories

Siste Svar

Hva er kompatibilisme?
read_more

Hva er kompatibilisme?

Hva er guddommelig suverenitet?
read_more

Hva er guddommelig suverenitet?

Hva er eksemplarisk årsak?
read_more

Hva er eksemplarisk årsak?

Hva er Aristoteles’ fire årsaker i teologien?
read_more

Hva er Aristoteles’ fire årsaker i teologien?

Hva er final årsak (causa finalis)?
read_more

Hva er final årsak (causa finalis)?

Hva er formell årsak (causa formalis)?
read_more

Hva er formell årsak (causa formalis)?

Se Allearrow_forward