2. Korinterbrev 8 Comparison: Norsk vs Norwegian

2. Korinterbrev 8

¹Vi kunngjør eder, brødre, den nåde som Gud har gitt i Makedonias menigheter,

²at enda de var hårdt prøvet med trengsel, så har dog deres overvettes glede og deres dype fattigdom i overstrømmende fylde virket hos dem en rikdom på opriktig kjærlighet.

³For efter evne gav de, det vidner jeg, ja over evne, av egen drift;

⁴de bad oss inntrengende om å få lov til å være med i hjelpen til de hellige;

⁵og de gav ikke bare således som vi håpet, men de gav sig selv først til Herren og til oss ved Guds vilje,

⁶så vi bad Titus at likesom han før hadde begynt, således skulde han fullende hos eder også dette kjærlighetsverk.

⁷Men likesom I er rike i alle måter, på tro og på tale og på kunnskap og på all iver og på kjærlighet som I har vakt hos oss, så bli nu og rike i dette kjærlighetsverk!

⁸Dette sier jeg ikke som et bud, men ved andres iver vil jeg også prøve ektheten av eders kjærlighet.

⁹For I kjenner vår Herre Jesu Kristi nåde, at han for eders skyld blev fattig da han var rik, forat I ved hans fattigdom skulde bli rike.

¹⁰Og jeg sier min mening i denne sak; for dette er til gagn for eder, I som alt før, fra ifjor av, begynte ikke bare å virke, men og å ville.

¹¹Men fullfør nu også verket, forat fullførelsen må svare til viljens redebonhet, efter eders evne!

¹²For er redebonheten forhånden, da er den velbehagelig efter det den har, og ikke efter det den ikke har.

¹³For dette sier jeg, ikke forat andre skal ha lettelse og I trengsel,

¹⁴men forat det skal være likelighet; i den nuværende tid kommer eders overflod deres trang til hjelp, forat også deres overflod må komme eders trang til hjelp, forat det må være likelighet,

¹⁵som skrevet står: Den som sanket meget, hadde ikke overflod, og den som sanket lite, hadde ikke trang.

¹⁶Men Gud være takk, som har inngitt den samme iver for eder i Titus' hjerte!

¹⁷for han tok gjerne imot min tilskyndelse, ja, hans iver er så stor at han av egen drift drar ut til eder.

¹⁸Og med ham sender vi og den bror som ved sin virksomhet for evangeliet har vunnet ros i alle menigheter,

¹⁹Og ikke bare det, men som også er valgt av menighetene til å reise sammen med oss med denne kjærlighetsgave som kommer i stand ved vår tjeneste, for å fremme Herrens egen ære og vår redebonhet;

²⁰for derved undgår vi at nogen skal kunne laste oss for noget som vedkommer denne rike gave som kommer i stand ved vår tjeneste,

²¹da vi legger vinn på det som er godt, ikke alene i Herrens, men og i menneskers øine.

²²Og med dem sender vi vår bror, som vi ofte på mange måter har funnet ivrig, men nu meget ivrigere på grunn av den store tillit han har til eder.

²³Hvad enten det da gjelder Titus, så er han min medbroder og medarbeider hos eder, eller det gjelder våre brødre, så er de menighetsutsendinger, Kristi ære.

²⁴Så vis dem altså sannheten av eders kjærlighet og av den ros vi har gitt eder, for menighetenes åsyn!

2. Korinterbrev 8

¹Me kunngjer dykk, brør, den Guds nåde som er gjeven i kyrkjelydarne i Makedonia,

²at endå dei var hardt røynde med trengsla, so hev deira rike gleda og deira djupe fatigdom i yverfullt mål verka hjå deim ein rikdom på ærleg kjærleik.

³For dei var viljuge etter si råd, det vitnar eg, ja yver si råd, av eigen hug,

⁴so dei inderleg bad oss um lov til å få vera med i hjelpi til dei heilage;

⁵og dei gav ikkje berre soleis som me vona, men seg sjølve gav dei fyrst til Herren og so til oss ved Guds vilje,

⁶so at me bad Titus, at liksom han fyrr hadde byrja, so skulde han og fullenda hjå dykk ogso dette kjærleiksverket.

⁷Men liksom de er rike i alle måtar, på tru og tale og kunnskap og all umhug og på kjærleik som de hev vekt hjå oss, so vert no og rike i dette kjærleiksverket!

⁸Ikkje som eit påbod segjer eg dette, men ved ihugen hjå dei andre vil eg og røyna sanningi av dykkar kjærleik.

⁹For de kjenner vår Herre Jesu Kristi nåde, at han for dykkar skuld vart fatig, då han var rik, so de ved hans fatigdom skulde verta rike.

¹⁰Og eg segjer mi meining um dette; for det er til gagn for dykk, som fyreåt, alt frå i fjor, byrja ikkje berre å verka, men og å vilja.

¹¹Men fullfør no og verket, so liksom hugen var til å vilja, soleis og fullføringi kann verta etter utkoma.

¹²For er hugen der, so er han vellika etter det som han hev, ikkje etter det som han ikkje hev.

¹³For det er ikkje for di at det skal vera lette for andre og trengsla for dykk, men at det skal vera jamnad:

¹⁴dykkar yvermål vert til hjelp for deira trong i den noverande tid, at og deira yvermål kann verta til hjelp for dykkar trong, so det vert jamnad,

¹⁵som de stend skrive: «Den som sanka mykje, fekk ikkje yverfyllt, og den som sanka lite, leid ingen skort.»

¹⁶Men Gud vere takk, som inngav den same umhug for dykk i Titus’ hjarta!

¹⁷for han tok gjerne imot mi påminning, ja, han er endå so ihuga at han fer sjølvminnt ut til dykk.

¹⁸Og me sender og med honom den broren som hev ros hjå alle kyrkjelydarne for sitt arbeid i evangeliet,

¹⁹ja, ikkje berre det, men han er og av kyrkjelydarne utvald til vår fylgjesmann med denne kjærleiksgåva, som er framkomi ved vår tenesta, til å fremja Herrens eigi æra og vårt framtak,

²⁰då me vil vara oss for at nokon skal lasta oss for noko som vedkjem denne rike gåva, som er framkomi ved vår tenesta,

²¹og me legg vinn på det som godt er, ikkje berre for Herren, men og for menneskje.

²²Og me sender med deim vår bror, som me ofte på mange måtar hev funne ihuga, men no mykje meir ihuga ved si store tiltru til dykk.

²³Anten det då er tale um Titus, so er han min lagsmann og medarbeidar hjå dykk, eller um våre brør, so er dei sendemenner frå kyrkjelydarne, Kristi æra.

²⁴Syn deim då sanningi av dykkar kjærleik og av vår ros yver dykk, og det for augo på kyrkjelydarne!