1. Tessalonikerbrev 3 Comparison: Norsk vs Norwegian

1. Tessalonikerbrev 3

¹Derfor, da vi ikke lenger kunde holde det ut, fant vi det best å bli alene tilbake i Aten,

²og vi sendte Timoteus, vår bror og Guds tjener i Kristi evangelium, for å styrke eder og formane eder om eders tro,

³at ikke nogen måtte bli vaklende i disse trengsler. I vet jo selv at vi er satt til det;

⁴for da vi var hos eder, sa vi eder også forut at vi vilde komme til å lide trengsel, som det også gikk, og som I vet.

⁵Derfor sendte jeg da også bud, da jeg ikke lenger kunde holde det ut, for å få vite om eders tro, om fristeren skulde ha fristet eder og vårt arbeide skulde bli forgjeves

⁶Men nu, da Timoteus er kommet til oss fra eder og har båret oss godt budskap om eders tro og kjærlighet, og om at I alltid har oss i vennlig minne og lenges efter å se oss, likesom vi lenges efter eder,

⁷så blev vi da, brødre, trøstet over eder i all vår nød og trengsel, ved eders tro.

⁸For nu lever vi, såfremt I står fast i Herren.

⁹For hvad takk kan vi gi Gud til vederlag for eder, for all den glede som vi har over eder for vår Guds åsyn,

¹⁰idet vi natt og dag inderlig beder om å få se eders åsyn og bøte på det som ennu fattes i eders tro?

¹¹Men han, vår Gud og Fader, og vår Herre Jesus styre vår vei til eder!

¹²Og eder gi Herren rikdom og overflod av kjærlighet til hverandre og til alle, likesom vi har den til eder,

¹³forat han kan styrke eders hjerter, så de blir ulastelige i hellighet for vår Guds og Faders åsyn, når vår Herre Jesus kommer med alle sine hellige!

1. Tessalonikerbrev 3

¹Difor, då me ikkje lenger kunde halda det ut, rådde me oss til å verta åleine att i Aten,

²og me sende Timoteus, vår bror og Guds tenar i Kristi evangelium, til å styrkja dykk og påminna dykk um dykkar tru,

³at ikkje nokon skulde verta ustød i desse trengslor. De veit sjølve at me er sette til det;

⁴for då me var hjå dykk, sagde me dykk fyreåt at me skulde lida trengslor, so som det og gjekk, og som de veit.

⁵Difor sende eg og bod, då eg ikkje lenger kunde halda det ut, so eg kunde få vita um dykkar tru, um freistaren skulde ha freista dykk, og vårt arbeid skulde verta til unyttes.

⁶Men no, då Timoteus er komen til oss frå dykk og hev bore oss godt bod um dykkar tru og kjærleik, og at de alltid hev oss i venlegt minne og lengtar etter å sjå oss, liksom me etter dykk,

⁷so er me dermed trøysta yver dykk, brør, i all vår trengsla og naud, ved dykkar tru.

⁸For no liver me, so framt de stend faste i Herren.

⁹For kva takk kann me gjeva Gud att for dykk, for all den gleda som me kjenner yver dykk for vår Guds åsyn,

¹⁰medan me natt og dag naudbed um å få sjå dykkar åsyn og bøta på det som endå vantar i dykkar tru?

¹¹Men han, vår Gud og Fader, og vår Herre Jesus styre vår veg til dykk!

¹²Og dykk gjere Herren fullrådde og ovrike på kjærleik til kvarandre og til alle, liksom me er det mot dykk,

¹³for at han kann styrkja hjarto dykkar, so de vert ulastelege i heilagdom for vår Gud og Faders åsyn, når vår Herre Jesus kjem med alle sine heilage!