Josva 15 Comparison: Norwegian vs Norsk
Josva 15
1Juda-sønerne og ættgreinerne deira fekk sin lut burtimot Edomlandet, sudmed Sinheidi, lengst sud.
2Landskilet deira gjekk på sudsida ut frå enden av Saltsjøen, frå den viki som sting lengst i sud,
3tøygde seg sud um Skorpionskardet, og tok so yver til Sin og uppetter sunnanfor Kades-Barnea; so gjekk skiftelina yver til Hesron og upp til Addar; der svinga ho burt til Karka,
4tok so burtetter til Asmon, kom fram ved Egyptarlands-bekken, og enda utmed havet. «Dette», sagde Herren, «skal vera landskilet dykkar i sud.»
5I aust fylgde landskilet Saltsjøstrandi, alt til Jordanosen. På nordsida gjekk fylkesdeilet frå vatsbotnen, frå Jordanosen,
6upp til Bet-Hogla og heldt so frametter nordanfor Bet-ha-Araba, upp til Bohan-Rubensson-steinen.
7So tok skiftelina frå Akordalen, til Debir; der svinga ho nordetter til den steinkrinsen, som ligg beint imot Adummimkleivi, sunnanfor dalen, og gjekk so yver til En-Semeskjelda og fram til En-Rogel.
8Sidan tok ho upp til Hinnomssonsdalen, til sudsida av Jebusitaråsen, der Jerusalem ligg, og steig upp til toppen av det fjellet som er beint i vest for Hinnomsdalen, ved nordenden av Kjempesletta.
9Frå den fjelltoppen stemnde skiftelina burtåt Me-Neftoahkjelda, heldt fram til byarne på Efronheidi, og tok so burtetter til Ba’ala, den byen som no heiter Kirjat-Jearim.
10Frå Ba’ala svinga ho vestetter til Se’irfjellet, tok yver til nordhallet av Jearimfjellet, der Kesalon ligg, og gjekk so ned til Bet-Semes, og fram til Timna.
11Sidan heldt skiftelina nordetter til Ekronåsen; der svinga ho burt til Sikron, tok so yver til Ba’alafjellet, kom fram ved Jabne’el, og enda utmed havet.
12I vest var det Storhavet som var grensa. Dette var landskili åt Juda-sønerne og ættgreinerne deira, på alle sidor.
13Kaleb Jefunneson fekk sin lut millom Juda-sønerne, etter det som Herren hadde sagt med Josva. Det var den byen som heitte etter Arba, far åt Anak, og som me no kallar Hebron.
14Kaleb dreiv ut dei tri anakitarne som budde der, Sesai og Ahiman og Talmai, borni åt Anak.
15Sidan for Kaleb mot Debir-buarne; Debir heitte fyrr Kirjat-Sefer.
16Då lova han ut at den som kunde taka Kirjat-Sefer, skulde få Aksa, dotter hans.
17Otniel, son åt Kenaz, bror åt Kaleb, tok byen, og Kaleb gav honom Aksa.
18Då so ho skulde flytja heim til honom, eggja ho honom til å beda far hennar um ein jordveg, og sjølv hoppa ho ned av asnet. «Kva er det du vil?» spurde Kaleb.
19«Gjev med ei velfargåva!» svara ho. «Du hev gift meg burt til dette turre Sudlandet; gjev meg no vatskjeldor!» So gav han henne Øvregullot og Nedregullot.
20No skal me nemna dei eigedomarne som Juda-ætti og greinerne hennar fekk:
21Byarne i Sudlandet, ytst i Judafylket, burtimot Edomskiftet, det var Kabse’el og Eder og Jagur
22og Kina og Dimona og Adada
23og Kedes og Hasor og Jitnan,
24Zif og Telem og Bealot
25og Hasor-Hadatta og Kerijot-Hesron, som no heiter Hasor,
26Amam og Sema og Molada
27og Hasur-Gadda og Hesmon og Bet-Pelet
28og Hasar-Sual og Be’erseba og Bizjotja,
29Ba’ala og Ijjim og Esem
30og Eltolad og Kesil og Horma
31og Siklag og Madmanna og Sansanna
32og Lebaot og Silhim og Ajin og Rimmon, i alt ni og tjuge byar, med grenderne som låg ikring.
33I låglandet: Estaol og Sora og Asna
34og Zanoah og En-Gannim, Tappuah og Enam,
35Jarmut og Adullam, Soko og Azeka
36og Sa’arajim og Aditajim og Gedera med Gederotajim, fjortan byar, med grenderne ikring,
37Senan og Hadasa og Migdal-Gad
38og Dilan og Mispe og Jokte’el,
39Lakis og Boskat og Eglon
40og Kabbon og Lahmas og Kitlis
41og Gederot, Bet-Dagon og Na’ama og Makkeda, sekstan byar med grenderne ikring,
42Libna og Eter og Asan
43og Jiftah og Asna og Nesib
44og Ke’ila og Aksib og Maresa, ni byar med grenderne ikring,
45Ekron med bygder og grender,
46og alt som låg millom Ekron og havet på Asdodsida, med grenderne som høyrde til,
47Asdod med bygder og grender, Gaza med bygder og grender, radt burt til Egyptarlands-bekken og ut til Storhavet; det var grensa der.
48I fjellbygderne: Samir og Jattir og Soko
49og Danna og Kirjat-Sanna, som no heiter Debir,
50og Anab og Estemo og Anim
51og Gosen og Holon og Gilo, elleve byar, med grenderne ikring,
52Arab og Duma og Esan
53og Janim og Bet-Tappuah og Afeka
54og Humta og Kirjat-Arba, som no heiter Hebron, og Sior, ni byar med grenderne ikring,
55Maon, Karmel og Zif og Juta
56og Jizre’el og Jokdeam og Zanoah,
57Kajin, Gibea og Timna, ti byar med grenderne ikring,
58Halhul, Bet-Sur og Gedor
59og Ma’arat og Bet-Anot og Eltekon, seks byar med grenderne ikring,
60Kirjat-Ba’al, som sidan vart kalla Kirjat-Jearim, og Rabba, tvo byar med grenderne ikring.
61I øydemarki: Bet-ha-Araba, Middin og Sekaka
62og Nibsan og Ir-Hammelah og En-Gedi, seks byar med grenderne ikring.
63Men Juda-sønerne vann ikkje driva ut jebusitarne, som budde i Jerusalem; dei hev vorte buande i hop med Juda-sønerne i Jerusalem alt til denne dag.
Josva 15
1Den lodd som tilfalt Judas barns stamme efter deres ætter, strakte sig bortimot Edoms landemerke, til ørkenen Sin, lengst mot syd.
2Og deres grense mot syd gikk ut fra enden av Salthavet, fra den bukt som vender mot syd,
3bøide syd om Akrabbim-skaret, tok så over til Sin og opefter i syd for Kades-Barnea, gikk så over til Hesron og op til Adar; der svinget den bort til Karka,
4tok så bortefter til Asmon, gikk frem til Egyptens bekk og endte ute ved havet. Dette sa Herren skal være eders grense mot syd.
5Grensen mot øst var Salthavet inntil Jordans utløp. På nordsiden gikk grensen fra den bukt av Salthavet hvor Jordan løper ut.
6Derfra drog den sig op til Bet-Hogla og videre i nord for Bet-Ha'araba, op til den sten som har navn efter Bohan, Rubens sønn.
7Så gikk grensen fra Akor-dalen op til Debir og vendte sig nordover til Gilgal, som ligger midt imot Adummim-skaret sønnenfor bekken, og gikk så over til vannet ved En-Semes og frem til En-Rogel.
8Derfra gikk grensen op til Hinnoms sønns dal, til sydsiden av Jebus, det er Jerusalem, og gikk så op til toppen av det fjell som ligger rett i vest for Hinnoms dal ved nordenden av Refa'im-dalen.
9Fra denne fjelltopp strakte grensen sig bort til Neftoah-vannets kilde og holdt frem til byene i Efrons fjellbygd, og tok så bortefter til Ba'ala, det er Kirjat-Jearim.
10Fra Ba'ala svinget den vestover til Se'ir-fjellet, tok over til nordsiden av Jearim-fjellet, det er Kesalon, og gikk så ned til Bet-Semes og frem til Timna.
11Derefter gikk grensen nordover til Ekrons fjellrygg; der svinget den bort til Sikron, tok så over til Ba'ala-fjellet, gikk frem til Jabne'el og endte ute ved havet.
12Grensen mot vest var det store hav og landet langsmed det. Dette var Judas barns grense efter deres ætter, på alle sider.
13Men Kaleb, Jefunnes sønn, fikk sin del midt iblandt Judas barn efter Herrens ord til Josva; det var Anaks far Arbas by, som nu kalles Hebron.
14Og Kaleb drev bort derfra de tre anakitter Sesai og Akiman og Talmai, efterkommere av Anak.
15Derfra drog han op mot innbyggerne i Debir - Debirs navn var før Kirjat-Sefer.
16Og Kaleb sa: Den som vinner over Kirjat-Sefer og inntar det, ham vil jeg gi min datter Aksa til hustru.
17Og kenisitten Otniel, Kalebs bror, inntok det; og han gav ham sin datter Aksa til hustru.
18Og da hun kom til sin manns hus, egget hun ham til å be hennes far om en jordeiendom, og hun sprang ned av asenet. Da sa Kaleb til henne: Hvad vil du?
19Hun svarte: Gi mig en avskjedsgave! Du har giftet mig bort til dette tørre sydlandet, gi mig nu vannkilder! Så gav han henne de øvre og de nedre kilder.
20Dette er Judas barns stammes arv efter deres ætter:
21Byene ved den ytterste grense av Judas barns stamme mot Edoms landemerke, i sydlandet, var: Kabse'el og Eder og Jagur
22og Kina og Dimona og Adada
23og Kedes og Hasor og Jitnan,
24Sif og Telem og Bealot
25og Hasor-Hadatta og Kerijot, Hesron, det er Hasor,
26Amam og Sema og Molada
27og Hasur-Gadda og Hesmon og Bet-Pelet
28og Hasar-Sual og Be'erseba og Bisjotja,
29Ba'ala og Ijim og Esem
30og Eltolad og Kesil og Horma
31og Siklag og Madmanna og Sansanna
32og Lebaot og Silhim og Ajin og Rimmon - i alt ni og tyve byer med tilhørende landsbyer.
33I lavlandet: Estaol og Sora og Asna
34og Sanoah og En-Gannim, Tappuah og Haenam.
35Jarmut og Adullam, Soko og Aseka
36og Sa'ara'im og Adita'im og Haggedera og Gederota'im - fjorten byer med tilhørende landsbyer;
37Senan og Hadasa og Migdal-Gad
38og Dilan og Mispe og Jokte'el,
39Lakis og Boskat og Eglon
40og Kabbon og Lahmas og Kitlis
41og Gederot, Bet-Dagon og Na'ama og Makkeda - seksten byer med tilhørende landsbyer;
42Libna og Eter og Asan
43og Jiftah og Asna og Nesib
44og Ke'ila og Aksib og Maresa - ni byer med tilhørende landsbyer;
45Ekron med tilhørende byer og landsbyer;
46fra Ekron og vestover alt som lå på Asdod-siden, med tilhørende landsbyer;
47Asdod med tilhørende byer og landsbyer, Gasa med tilhørende byer og landsbyer, inntil Egyptens bekk og det store hav og landet langsmed det.
48Og i fjellbygdene: Samir og Jattir og Soko
49og Danna og Kirjat-Sanna, det er Debir,
50og Anab og Estemo og Anim
51og Gosen og Holon og Gilo - elleve byer med tilhørende landsbyer;
52Arab og Duma og Esan
53og Janim og Bet-Tappuah og Afeka
54og Humta og Kirjat-Arba, det er Hebron, og Sior - ni byer med tilhørende landsbyer;
55Maon, Karmel og Sif og Juta
56og Jisre'el og Jokdeam og Sanoah,
57Hakka'in, Gibea og Timna - ti byer med tilhørende landsbyer;
58Halhul, Bet-Sur og Gedor
59og Ma'arat og Bet-Anot og Eltekon - seks byer med tilhørende landsbyer;
60Kirjat-Ba'al, det er Kirjat-Jearim, og Harabba - to byer med tilhørende landsbyer.
61I ørkenen: Bet-Ha'araba, Middin og Sekaka
62og Hannibsan og Ir-Hammelah og En-Gedi - seks byer med tilhørende landsbyer.
63Men jebusittene, som bodde i Jerusalem, kunde Judas barn ikke drive bort; og jebusittene blev boende sammen med Judas barn i Jerusalem og der bor de den dag idag.
Understanding Norwegian vs Norsk in Josva 15
Norwegian (NorSMB)
En historisk og respektert norsk oversettelse.
Norsk
En eldre norsk oversettelse.
You are viewing a side-by-side comparison of Josva 15 in the Norwegian and Norsk. Comparing these two versions can help shed light on the nuances of the original text.
Key Comparison: Josva 15:16
"Då lova han ut at den som kunde taka Kirjat-Sefer, skulde få Aksa, dotter hans."
"Og Kaleb sa: Den som vinner over Kirjat-Sefer og inntar det, ham vil jeg gi min datter Aksa til hustru."





