Sacrilo

enEnglishtrTürkçeesEspañolptPortuguêsfrFrançaisdeDeutschzh中文ruРусскийja日本語ko한국어viTiếng ViệtthไทยplPolskiukУкраїнськаhuMagyarcsČeštinasrСрпскиslSlovenščinasqShqiplvLatviešuetEestinlNederlandsnbNorskcheckdaDansksvSvenskafiSuomiitItalianoheעבריתhrHrvatskilaLatinaarالعربية

OVERSIKT

dashboardOversiktmenu_bookLes BibelenquizDaglig Quizevent_noteMine PlanerbookmarksBokmerker

STUDIEVERKTØY

searchSøkcompare_arrowsBibelsammenligning

Job 17 Comparison: Norwegian vs Norsk

chevron_leftchevron_right

Job 17

1Mi ånd er knekt, mitt liv er sløkt, no hev eg berre gravi att.

2Eg hæding finn på kvar ein kant, ved deira tråss lyt auga dvelja.

3Å, set eit pant for meg hjå deg! Kven elles skal meg handslag gjeva?

4Du stengde deira sjæl for skyn; difor vil du ikkje lyfta deim.

5Den som gjev vener burt til plundring, hans søner sloknar augo på.

6Eg er for folk til ordtak sett, som ein dei sputtar beint i syni.

7Mitt auga sjukt av sorger er, og mine lemer er ein skugge.

8Dei rettvise støkk yver slikt, og skuldfri harmast på ugudleg.

9Men rettvis mann sin veg gjeng fram, og magti veks hjå reinhendt mann.

10Men de - kom berre alle att! Eg ingen vismann finn hjå dykk.

11Og mine dagar dei kvarv burt; og mine planar slitna sund, dei som mitt hjarta emna på.

12Men dei gjer natti um til dag, som ljos var næmare enn myrkrer.

13Eit hus i helheim er mi von, i myrkret reider eg mi seng.

14Til gravi ropar eg: «Min far!» til makken: «Mor mi! Syster mi!»

15Kvar vert det då av voni mi? Mi von, kven augnar henne då?

16Til helheims bommar fer ho ned, når eg til kvile gjeng i moldi.»

Job 17

1Min ånd er brutt, mine dager utslukket; bare graver har jeg for mig.

2Sannelig, spott omgir mig på alle kanter, og mitt øie må dvele ved deres trettekjære ferd.

3Så sett nu et pant, gå i borgen for mig hos dig selv! Hvem skulde ellers gi mig håndslag?

4Du har jo lukket deres hjerte for innsikt; derfor vil du ikke la dem vinne.

5Den som forråder venner, så de blir til bytte, hans barns øine skal tæres bort.

6Jeg er satt til et ordsprog for folk; jeg er en mann som blir spyttet i ansiktet.

7Mitt øie er sløvt av gremmelse, og alle mine lemmer er som en skygge.

8Rettskafne forferdes over dette, og den skyldfrie harmes over den gudløse;

9men den rettferdige holder fast ved sin vei, og den som har rene hender, får enn mere kraft.

10Men I - kom bare igjen alle sammen! Jeg finner dog ikke nogen vismann blandt eder.

11Mine dager er faret forbi, mine planer sønderrevet - mitt hjertes eiendom!

12Natt gjør de til dag, lyset, sier de, er nærmere enn det mørke som ligger like for mig.

13Når jeg håper på dødsriket som mitt hus, reder i mørket mitt leie,

14roper til graven: Du er min far, til makken: Du er min mor og min søster,

15hvor er da mitt håp? Mitt håp - hvem øiner det?

16Til dødsrikets bommer farer de ned, på samme tid som jeg går til hvile i støvet.

Job 17

1Mi ånd er knekt, mitt liv er sløkt, no hev eg berre gravi att.

2Eg hæding finn på kvar ein kant, ved deira tråss lyt auga dvelja.

3Å, set eit pant for meg hjå deg! Kven elles skal meg handslag gjeva?

4Du stengde deira sjæl for skyn; difor vil du ikkje lyfta deim.

5Den som gjev vener burt til plundring, hans søner sloknar augo på.

6Eg er for folk til ordtak sett, som ein dei sputtar beint i syni.

7Mitt auga sjukt av sorger er, og mine lemer er ein skugge.

8Dei rettvise støkk yver slikt, og skuldfri harmast på ugudleg.

9Men rettvis mann sin veg gjeng fram, og magti veks hjå reinhendt mann.

10Men de - kom berre alle att! Eg ingen vismann finn hjå dykk.

11Og mine dagar dei kvarv burt; og mine planar slitna sund, dei som mitt hjarta emna på.

12Men dei gjer natti um til dag, som ljos var næmare enn myrkrer.

13Eit hus i helheim er mi von, i myrkret reider eg mi seng.

14Til gravi ropar eg: «Min far!» til makken: «Mor mi! Syster mi!»

15Kvar vert det då av voni mi? Mi von, kven augnar henne då?

16Til helheims bommar fer ho ned, når eg til kvile gjeng i moldi.»

Job 17:1
NorSMB

Mi ånd er knekt, mitt liv er sløkt, no hev eg berre gravi att.

Norsk

Min ånd er brutt, mine dager utslukket; bare graver har jeg for mig.

2
NorSMB

Eg hæding finn på kvar ein kant, ved deira tråss lyt auga dvelja.

Norsk

Sannelig, spott omgir mig på alle kanter, og mitt øie må dvele ved deres trettekjære ferd.

3
NorSMB

Å, set eit pant for meg hjå deg! Kven elles skal meg handslag gjeva?

Norsk

Så sett nu et pant, gå i borgen for mig hos dig selv! Hvem skulde ellers gi mig håndslag?

4
NorSMB

Du stengde deira sjæl for skyn; difor vil du ikkje lyfta deim.

Norsk

Du har jo lukket deres hjerte for innsikt; derfor vil du ikke la dem vinne.

5
NorSMB

Den som gjev vener burt til plundring, hans søner sloknar augo på.

Norsk

Den som forråder venner, så de blir til bytte, hans barns øine skal tæres bort.

6
NorSMB

Eg er for folk til ordtak sett, som ein dei sputtar beint i syni.

Norsk

Jeg er satt til et ordsprog for folk; jeg er en mann som blir spyttet i ansiktet.

7
NorSMB

Mitt auga sjukt av sorger er, og mine lemer er ein skugge.

Norsk

Mitt øie er sløvt av gremmelse, og alle mine lemmer er som en skygge.

8
NorSMB

Dei rettvise støkk yver slikt, og skuldfri harmast på ugudleg.

Norsk

Rettskafne forferdes over dette, og den skyldfrie harmes over den gudløse;

9
NorSMB

Men rettvis mann sin veg gjeng fram, og magti veks hjå reinhendt mann.

Norsk

men den rettferdige holder fast ved sin vei, og den som har rene hender, får enn mere kraft.

10
NorSMB

Men de - kom berre alle att! Eg ingen vismann finn hjå dykk.

Norsk

Men I - kom bare igjen alle sammen! Jeg finner dog ikke nogen vismann blandt eder.

11
NorSMB

Og mine dagar dei kvarv burt; og mine planar slitna sund, dei som mitt hjarta emna på.

Norsk

Mine dager er faret forbi, mine planer sønderrevet - mitt hjertes eiendom!

12
NorSMB

Men dei gjer natti um til dag, som ljos var næmare enn myrkrer.

Norsk

Natt gjør de til dag, lyset, sier de, er nærmere enn det mørke som ligger like for mig.

13
NorSMB

Eit hus i helheim er mi von, i myrkret reider eg mi seng.

Norsk

Når jeg håper på dødsriket som mitt hus, reder i mørket mitt leie,

14
NorSMB

Til gravi ropar eg: «Min far!» til makken: «Mor mi! Syster mi!»

Norsk

roper til graven: Du er min far, til makken: Du er min mor og min søster,

15
NorSMB

Kvar vert det då av voni mi? Mi von, kven augnar henne då?

Norsk

hvor er da mitt håp? Mitt håp - hvem øiner det?

16
NorSMB

Til helheims bommar fer ho ned, når eg til kvile gjeng i moldi.»

Norsk

Til dødsrikets bommer farer de ned, på samme tid som jeg går til hvile i støvet.

Understanding Norwegian vs Norsk in Job 17

Norwegian (NorSMB)

En historisk og respektert norsk oversettelse.

Norsk

En eldre norsk oversettelse.

You are viewing a side-by-side comparison of Job 17 in the Norwegian and Norsk. Comparing these two versions can help shed light on the nuances of the original text.

Key Comparison: Job 17:16

NorSMB

"Til helheims bommar fer ho ned, når eg til kvile gjeng i moldi.»"

Norsk

"Til dødsrikets bommer farer de ned, på samme tid som jeg går til hvile i støvet."

trending_upPopular Comparisons

Norsk vs NorSMBarrow_forward

Salmene 23

Norsk vs NorSMBarrow_forward

Matteus 5

Norsk vs NorSMBarrow_forward

Jesaja 53

auto_storiesSacrilo

Bringer Ordet nærmere deg, ett vers om gangen. Designet for daglig refleksjon og åndelig vekst.

Sacrilo

Om ossKontaktBibel App

Koble til

© 2026 Sacrilo.

PersonvernreglerVilkår for brukInformasjonskapsler
auto_stories

Siste Svar

Hva er kompatibilisme?
read_more

Hva er kompatibilisme?

Hva er guddommelig suverenitet?
read_more

Hva er guddommelig suverenitet?

Hva er eksemplarisk årsak?
read_more

Hva er eksemplarisk årsak?

Hva er Aristoteles’ fire årsaker i teologien?
read_more

Hva er Aristoteles’ fire årsaker i teologien?

Hva er final årsak (causa finalis)?
read_more

Hva er final årsak (causa finalis)?

Hva er formell årsak (causa formalis)?
read_more

Hva er formell årsak (causa formalis)?

Se Allearrow_forward