1Tolv år gamall var Manasse då han vart konge, fem og femti år rådde han i Jerusalem. Mor hans heitte Hefsiba.stylusJesaja 62:4, Jesaja 62:4, 2. Krønikebok 32:33, 2. Krønikebok 33:9, 1. Krønikebok 3:132Han gjorde det som vondt var i Herrens augo, likt med dei avstyggjelege skikkarne hjå dei folki Herren hadde rudt ut for Israels-borni.stylusEsekiel 16:51, 2. Kongebok 21:7, Jeremia 15:4, 2. Krønikebok 33:2, 2. Krønikebok 33:43Han bygde upp att dei offerhaugarne som Hizkia, far hans, hadde lagt i øyde, og reiste altar for Ba’al og laga Astarte-bilæte, liksom Ahab, Israels-kongen, hadde gjort, og kasta seg ned for og tente heile himmelheren.stylus2. Kongebok 17:16, 2. Kongebok 18:4, 2. Kongebok 17:16, 2. Kongebok 18:4, 5. Mosebok 17:34Ja, han bygde altar i Herrens hus, der som Herren hadde sagt: «Til Jerusalem vil eg festa namnet mitt.»stylus2. Samuelsbok 7:13, 1. Kongebok 8:29, 2. Samuelsbok 7:13, 1. Kongebok 8:29, Jeremia 32:345I båe tuni kring Herrens hus bygde han altar for heile himmelheren.stylus1. Kongebok 7:12, 1. Kongebok 7:12, 1. Kongebok 6:36, 2. Kongebok 23:12, 2. Kongebok 23:46Han vigde son sin i elden og for med spådom og trolldom, og tinga folk til å mana fram draugar og spåvette. Han gjorde mykje som var vondt i Herrens augo, og harma honom.stylus2. Kongebok 17:17, 2. Kongebok 17:17, 3. Mosebok 18:21, 3. Mosebok 19:31, 3. Mosebok 18:217Astarte-bilætet som han hadde laga, sette han i det huset som Herren hadde sagt um til David og Salomo, son hans: «Til dette huset og til Jerusalem, som eg hev valt ut millom alle Israels ætter, vil eg festa namnet mitt i all æva.stylus2. Krønikebok 7:16, 2. Krønikebok 7:16, 1. Kongebok 8:29, 1. Kongebok 9:3, 2. Samuelsbok 7:138Eg vil ikkje meir lata Israel flakka heimlaus burt frå landet eg gav federne deira. Berre dei gjer og heldt seg etter alle mine bod og etter heile lovi som Moses, tenaren min, gav deim!»stylus2. Samuelsbok 7:10, 2. Samuelsbok 7:10, 2. Kongebok 18:11, 2. Kongebok 18:12, 2. Krønikebok 33:89Men dei lydde ikkje. Manasse forførde deim, so dei stelte seg verre enn dei folki Herren hadde øydt ut for Israels-borni.stylusOrdspråkene 29:12, Ordspråkene 29:12, Nehemja 9:29, Nehemja 9:30, Lukas 13:3410Då tala Herren ved tenarane sine, profetarne, soleis:stylus2. Krønikebok 33:10, Nehemja 9:26, 2. Krønikebok 36:15, Matteus 23:34, Matteus 23:3711«Av di Manasse, Juda-kongen, hev drive med desse avstyggjelege skikkarne, verre enn alt det amoritarne gjorde fyre hans tid, og forført med sine steingudar ogso Juda til å synda,stylus2. Kongebok 24:3, 2. Kongebok 24:4, 1. Kongebok 21:26, 2. Kongebok 24:3, 2. Kongebok 24:412so segjer Herren, Israels Gud: «Sjå, eg sendar ulukka yver Jerusalem og Juda, so det skal ringja for båe øyro på alle som høyrer det.stylusJeremia 19:3, Jeremia 19:3, 1. Samuelsbok 3:11, 1. Samuelsbok 3:11, Amos 3:213Eg spanar same mælesnori yver Jerusalem som yver Samaria, og nyttar same vegtloddet som yver Ahabs hus. Eg turkar burt Jerusalem, liksom ein turkar av eit fat og so snur det upp ned.stylusAmos 7:7, Amos 7:8, Amos 7:7, Amos 7:8, Klagesangene 2:814Eg støyter ifrå meg deim som er att av arvluten min, og gjev deim i fiendevald, so dei vert til ran og til herfang for alle sine fiendar.stylusJeremia 23:33, Jeremia 23:33, 2. Kongebok 19:4, Salmene 89:38, Salmene 89:4515Og det av di dei hev gjort det som vondt er i mine augo, og jamt harma meg frå den dagen federne deira drog ut or Egyptarland og til den dag i dag.»»stylusEsekiel 20:13, Esekiel 23:3, Esekiel 16:15, Esekiel 16:22, 5. Mosebok 9:2116Manasse let og skuldlaust blod renna, i so stor mengd at Jerusalem vart fyllt av det frå ende til annan, umfram den syndi at han forførde Juda til å gjera det som vondt var i Herrens augo.stylus2. Krønikebok 33:9, 4. Mosebok 35:33, 2. Kongebok 21:11, 2. Krønikebok 33:9, 4. Mosebok 35:3317Det som elles er å fortelja um Manasse, um det han gjorde og um hans synd, det er uppskrive i krønikeboki åt Juda-kongarne.stylus2. Kongebok 20:20, 2. Kongebok 20:21, 2. Krønikebok 33:1, 2. Krønikebok 33:20, 2. Kongebok 20:2018Manasse lagde seg til kvile hjå federne sine, og vart gravlagd i slottshagen, i Uzzas hage. Og Amon, son hans, vart konge i staden hans.stylus2. Krønikebok 33:20, 2. Krønikebok 33:20, 2. Kongebok 21:26, 2. Kongebok 21:26, 2. Krønikebok 24:2519Tvo og tjuge år gamall var Amon då han vart konge; tvo år rådde han i Jerusalem. Mor hans heitte Mesullemet Harusdotter, frå Jotba.stylus2. Krønikebok 33:21, 2. Krønikebok 33:23, 2. Krønikebok 33:21, 2. Krønikebok 33:23, 2. Kongebok 15:2320Han gjorde det som vondt var i Herrens augo, liksom Manasse, far hans;stylus2. Kongebok 21:2, 2. Kongebok 21:7, Matteus 23:32, 2. Kongebok 21:11, 2. Krønikebok 33:2221han fylgde i alt fotefari til far sin, og tente steingudarne som far hans hadde tent, og bad til deim.stylus22Han vende seg frå Herren, sin fedregud, og gjekk ikkje på Herrens veg.stylus1. Kongebok 11:33, 2. Kongebok 22:17, 1. Kongebok 11:33, 2. Kongebok 22:17, 1. Krønikebok 28:923Amons hirdmenner samansvor seg og drap kongen i huset hans.stylus2. Kongebok 12:20, 2. Kongebok 12:20, 2. Krønikebok 33:24, 2. Krønikebok 33:25, 2. Kongebok 14:1924Landsfolket slo i hel deim som hadde samansvore seg saman mot Amon, og tok Josia, son hans, til konge i staden hans.stylus2. Kongebok 14:5, 2. Kongebok 14:5, 2. Krønikebok 22:1, 2. Samuelsbok 5:3, 2. Kongebok 14:2125Det som elles er å fortelja um Amon, det han gjorde, det er uppskrive i krønikeboki åt Juda-kongarne.stylus2. Kongebok 21:17, 2. Kongebok 20:20, 2. Kongebok 21:17, 2. Kongebok 20:2026Han vart gravlagd i gravi i Uzzias hage. Josia, son hans, vart konge i staden hans.stylus2. Kongebok 21:18, 2. Kongebok 21:18, Matteus 1:10, Matteus 1:10, 1. Kongebok 13:5