1Gileaditten Jefta var en veldig krigsmann. Men han var sønn av en skjøge; hans far var Gilead.stylusHebreerne 11:32, Hebreerne 11:32, 2. Kongebok 5:1, Dommerne 6:12, 2. Kongebok 5:12Med sin hustru hadde Gilead også sønner; og da hustruens sønner blev store, jaget de Jefta bort og sa til ham: Du skal ingen arvelodd ha i vår fars hus, for du er sønn av en fremmed kvinne.stylus5. Mosebok 23:2, 1. Mosebok 12:10, Ordspråkene 2:16, 5. Mosebok 23:2, 1. Mosebok 12:103Da flyktet Jefta for sine brødre og bosatte sig i landet Tob; og der samlet sig en flokk løse menn om Jefta og var med ham på hans tog.stylusDommerne 9:4, Dommerne 9:4, 1. Samuelsbok 22:2, 2. Samuelsbok 10:8, Job 30:14Nogen tid efter begynte Ammons barn krig mot Israel.stylusDommerne 10:9, Dommerne 10:95Og da Ammons barn bar våben mot Israel, gikk de eldste i Gilead avsted for å hente Jefta fra landet Tob.stylus1. Samuelsbok 11:12, 1. Korinterbrev 1:27, 1. Korinterbrev 1:29, Salmene 118:22, Salmene 118:236Og de sa til Jefta: Kom og bli vår fører, så vil vi stride mot Ammons barn.stylus7Men Jefta sa til de eldste i Gilead: Var det ikke I som hatet mig og jaget mig bort fra min fars hus? Hvorfor kommer I da til mig, nu I er i trengsel?stylus1. Mosebok 26:27, 1. Mosebok 26:27, Åpenbaringen 3:9, Åpenbaringen 3:9, 1. Mosebok 45:48De eldste i Gilead svarte: Derfor er det jo vi nu kommer til dig igjen; du må gå med oss og stride mot Ammons barn, så skal du være høvding over oss, over alle som bor Gilead.stylusDommerne 10:18, Dommerne 10:18, 2. Mosebok 10:17, 2. Mosebok 8:28, 2. Mosebok 8:89Da sa Jefta til de eldste i Gilead: Dersom I nu får mig med eder tilbake for å stride mot Ammons barn, og Herren gir dem i min vold, så er det jeg som skal være eders høvding!stylus4. Mosebok 32:20, 4. Mosebok 32:29, 4. Mosebok 32:20, 4. Mosebok 32:2910Og de eldste i Gilead sa til Jefta: Herren skal være vidne mellem oss. Han straffe oss dersom vi ikke gjør som du sier!stylusJeremia 42:5, Jeremia 42:5, 1. Mosebok 31:50, 1. Mosebok 31:50, 1. Mosebok 16:511Så gikk Jefta med de eldste i Gilead, og folket gjorde ham til sin høvding og fører. Og Jefta gjentok i Mispa alle sine ord for Herrens åsyn.stylus1. Samuelsbok 10:17, Dommerne 20:1, Dommerne 10:17, 1. Samuelsbok 10:17, Dommerne 20:112Så sendte Jefta bud til ammonittenes konge og lot si: Hvad vil du mig, siden du kommer til mig og fører krig mot mitt land?stylus5. Mosebok 2:26, Matteus 18:15, Matteus 18:16, 5. Mosebok 2:26, Matteus 18:1513Da sa ammonittenes konge til Jeftas sendebud: Fordi Israel, da de drog op fra Egypten, tok mitt land like fra Arnon til Jabbok og til Jordan; gi det nu tilbake med det gode!stylus1. Mosebok 32:22, 1. Mosebok 32:22, 4. Mosebok 21:24, 4. Mosebok 21:26, 4. Mosebok 21:2414Men Jefta sendte atter bud til ammonittenes kongestylusRomerne 12:18, Salmene 120:7, 1. Petersbrev 3:11, Hebreerne 12:14, Romerne 12:1815og lot si til ham: Så sier Jefta: Israel har ikke tatt Moabs land eller ammonittenes land.stylus5. Mosebok 2:9, 5. Mosebok 2:19, 5. Mosebok 2:9, 5. Mosebok 2:19, 4. Mosebok 21:2716For da de drog op fra Egypten, vandret Israel i ørkenen til det Røde Hav og kom til Kades.stylus4. Mosebok 14:25, 5. Mosebok 1:40, 4. Mosebok 14:25, 5. Mosebok 1:40, 4. Mosebok 20:117Da sendte Israel bud til Edoms konge og lot si: La mig få dra gjennem ditt land! Men Edoms konge hørte ikke på dem. Også til Moabs konge sendte de bud; men han vilde heller ikke. Så blev Israel i Kades.stylus4. Mosebok 20:14, 4. Mosebok 20:21, 4. Mosebok 20:1, 4. Mosebok 20:14, 4. Mosebok 20:2118Siden vandret de i ørkenen og drog utenom Edoms land og Moabs land og kom frem østenfor Moabs land og leiret sig på hin side Arnon; men de kom ikke inn i Moabs land, for Arnon er Moabs grense.stylus5. Mosebok 2:1, 5. Mosebok 2:8, 5. Mosebok 2:1, 5. Mosebok 2:8, 4. Mosebok 33:3719Så sendte Israel bud til Sihon, amorittenes konge, kongen i Hesbon, og Israel lot ham si: La oss få dra gjennem ditt land, så vi kan komme dit vi skal!stylusJosva 13:8, Josva 13:12, 5. Mosebok 2:26, 5. Mosebok 2:36, 4. Mosebok 21:2120Men Sihon hadde ikke så god tro til Israel at han torde la dem dra gjennem sitt land; han samlet alt sitt folk, og de leiret sig i Jahsa, og han angrep Israel.stylusJosva 13:15, Josva 13:32, Salmene 136:17, Salmene 136:21, Nehemja 9:2221Og Herren, Israels Gud, gav Sihon og alt hans folk i Israels hånd, og de slo dem; og Israel inntok hele det land som tilhørte amorittene, det folk som bodde der;stylus22hele amorittenes land inntok de like fra Arnon til Jabbok og fra ørkenen til Jordan.stylus5. Mosebok 2:36, 5. Mosebok 2:3623Så har nu Herren, Israels Gud, drevet amorittene bort for sitt folk Israel; og nu vil du ta dets land i eie?stylus24Er det ikke så at hvad din gud Kamos lar dig få, det tar du i eie, og alt hvad Herren vår Gud rydder for oss, det tar vi i eie?stylus4. Mosebok 21:29, 4. Mosebok 21:29, Mika 4:5, Salmene 78:55, 1. Kongebok 11:725Er da du bedre enn Balak, Sippors sønn, Moabs konge? Trettet vel han med Israel eller førte krig mot dem?stylusMika 6:5, Mika 6:5, Josva 24:9, Josva 24:10, Josva 24:926Nu har Israel bodd tre hundre år i Hesbon og de byer som hører det til, og i Aroer med tilhørende byer og i alle de byer som ligger ved Arnons bredder; hvorfor har I da ikke tatt dem igjen i all denne tid?stylus5. Mosebok 2:36, 5. Mosebok 2:36, Dommerne 3:11, 5. Mosebok 2:24, 4. Mosebok 21:2527Jeg har ikke gjort dig noget ondt, men du gjør nu urett mot mig ved å angripe mig; Herren, han som er dommer, han skal dømme idag mellem Israels barn og Ammons barn.stylus1. Samuelsbok 24:15, 1. Samuelsbok 24:12, 1. Mosebok 18:25, 1. Mosebok 16:5, 1. Samuelsbok 24:1528Men ammonittenes konge hørte ikke på de ord som Jeftas sendebud bar frem til ham.stylus2. Kongebok 14:11, 2. Kongebok 14:11, Ordspråkene 16:18, Ordspråkene 16:1829Da kom Herrens Ånd over Jefta, og han drog gjennem Gilead og Manasse; så drog han frem til Mispa i Gilead; og fra Mispa i Gilead drog han frem mot Ammons barn.stylus4. Mosebok 11:25, 4. Mosebok 11:25, Dommerne 3:10, Dommerne 3:10, Dommerne 13:2530Og Jefta gjorde et løfte til Herren og sa: Dersom du gir Ammons barn i min hånd,stylus1. Mosebok 28:20, 1. Mosebok 28:20, 1. Samuelsbok 1:11, 1. Samuelsbok 1:11, Forkynneren 5:431da skal den som går ut av døren til mitt hus og møter mig, når jeg kommer uskadd tilbake fra Ammons barn, da skal den høre Herren til; jeg skal ofre ham til brennoffer.stylusSalmene 66:13, Salmene 66:14, Salmene 66:13, Salmene 66:14, Jesaja 66:332Så drog Jefta frem mot Ammons barn og stred mot dem, og Herren gav dem i hans hånd;stylusDommerne 2:18, Dommerne 1:4, Dommerne 3:10, Dommerne 2:18, Dommerne 1:433han slo dem og tok fra dem landet fra Aroer til bortimot Minnit, tyve byer, og like til Abel-Keramim; det blev et svært mannefall, og Ammons barn blev ydmyket under Israels barn.stylusEsekiel 27:17, Esekiel 27:17, 5. Mosebok 2:36, 5. Mosebok 2:3634Da Jefta kom hjem til sitt hus i Mispa, da gikk hans datter ut imot ham med trommer og dans; hun var hans eneste barn, foruten henne hadde han hverken sønn eller datter.stylusJeremia 31:4, 2. Mosebok 15:20, Jeremia 31:4, 2. Mosebok 15:20, Dommerne 11:1135Med det samme han fikk se henne, sønderrev han sine klær og sa: Akk, min datter, hvilken sorg du volder mig, hvilken ulykke du fører over mig! Jeg har gjort et løfte til Herren, og jeg kan ikke ta det tilbake.stylus1. Mosebok 37:34, 1. Mosebok 37:35, Dommerne 21:1, Dommerne 21:7, Matteus 14:736Da sa hun til ham: Min far! Har du gjort et løfte til Herren, så gjør med mig som du har lovt, siden Herren lot dig få hevn over dine fiender, Ammons barn!stylusRomerne 16:4, 2. Samuelsbok 18:19, Filipperne 2:30, Apostlenes gjerninger 21:13, Romerne 16:437Så sa hun til sin far: Bare én ting vil jeg be dig om: La mig være fri to måneder, så jeg kan gå ned på fjellene og gråte over min jomfrustand sammen med mine venninner.stylusLukas 1:25, Lukas 1:25, 1. Samuelsbok 1:6, 1. Samuelsbok 1:638Og han sa: Gjør så! Så lot han henne være fri to måneder; og hun gikk avsted med sine venninner og gråt over sin jomfrustand på fjellene.stylus39Og da to måneder var omme, kom hun tilbake til sin far, og han gjorde med henne efter det løfte han hadde gjort; og hun hadde ikke visst av mann. Så blev det en skikk i Israel:stylusDommerne 11:31, Dommerne 11:31, 1. Samuelsbok 2:18, 1. Samuelsbok 1:28, 3. Mosebok 27:2840År for år går Israels døtre avsted for å prise Jeftas, gileadittens datter fire dager om året.stylus1. Kongebok 9:25, Dommerne 5:11, 1. Kongebok 9:25, Dommerne 5:11
