1David rømde frå Nevajot ved Rama, og kom til Jonatan og sagde: «Kva hev eg gjort? Kva ugjerning og kva synd hev eg gjort far din, etter di han vil taka livet av meg?»stylus2. Petersbrev 2:9, 2. Petersbrev 2:9, 1. Johannesbrev 3:21, 2. Korinterbrev 1:12, 1. Johannesbrev 3:212Han svara honom: «Aldri i verdi skal du døy! Sjå far gjer aldri noko, anten smått eller stort, utan han let meg vita det. Kvifor skulde då far løyna dette for meg? Det er ikkje so!»stylusJohannes 17:8, 1. Samuelsbok 9:15, Johannes 17:8, 1. Samuelsbok 9:15, 1. Samuelsbok 20:123Men David gjorde eid på det: «Far din veit alt for vel at du hev fenge godvilje for meg. Difor tenkjer han: «Lat ikkje Jonatan få greida på dette! elles fær han sorg.» Men so sant Herren liver, og so sant du sjølv liver: det er berre eit stig millom meg og dauden.»stylus2. Kongebok 2:6, 1. Samuelsbok 27:1, 5. Mosebok 6:13, 1. Samuelsbok 25:26, 2. Kongebok 2:64Då sagde Jonatan med David: «Kva ynskjer du eg skal gjera for deg?»stylus5David svara: «I morgon er det nymåne. Eg skulde då sitja til bords med kongen. Lat meg no ganga og løyna meg ute på marki til i yvermorgon kveld.stylus4. Mosebok 10:10, 4. Mosebok 10:10, 1. Samuelsbok 19:2, 4. Mosebok 28:11, 1. Samuelsbok 19:26Skulde då far din sakna meg, so seg: «David nidbad meg um løyve til å springa heim til Betlehem, der som heile ætti no ber fram det årlege slagtofferet sitt.»stylus1. Samuelsbok 17:58, 1. Samuelsbok 9:12, 1. Samuelsbok 17:58, 1. Samuelsbok 9:12, Johannes 7:427Segjer han då: «Det er vel!» so kann tenaren din vera trygg. Men kjem sinnet yver honom, so skynar du han er fast meint på eitkvart ilt.stylus1. Samuelsbok 25:17, 1. Samuelsbok 25:17, Ester 7:7, Ester 7:7, 5. Mosebok 1:238Syn då godvilje mot tenaren din, sidan du hev late tenaren din gjera fostbrorlag med meg for Herren! Finst det nokor ugjerning eg hev gjort, so drep du meg! Kvifor skulde du føra meg til far din?»stylus1. Samuelsbok 18:3, 2. Samuelsbok 14:32, 1. Samuelsbok 18:3, 2. Samuelsbok 14:32, 1. Samuelsbok 23:189Då svara Jonatan: «Aldri i verdi! Skynar eg klårt at far vil deg eitkvart ilt, so skal eg sanneleg segja deg det.»stylus1. Samuelsbok 20:42, 1. Samuelsbok 20:38, 1. Samuelsbok 19:2, 1. Samuelsbok 20:42, 1. Samuelsbok 20:3810Då spurde David: «Kven skal no lata meg vita dette, um far din gjev deg eit hardt svar?»stylusOrdspråkene 18:23, 1. Samuelsbok 25:14, 1. Mosebok 42:30, 1. Mosebok 42:7, 1. Samuelsbok 20:3011Jonatan svara: «Kom, lat oss ganga ut på marki!» Og dei gjekk båe ut på marki.stylus12Og Jonatan sagde med David: «Vitne er Herren, Israels Gud: når eg i morgon eller i yvermorgon ved denne tid røynar ut huglaget til far, og finn at det læt godt for David, so skal eg sanneleg senda bod til deg og lata deg vita det.stylusSalmene 17:3, Josva 22:22, Salmene 139:1, Salmene 139:4, Ordspråkene 25:213Herren lata Jonatan bøta for det no og sidan: um far kjem på å gjera deg noko ilt, so let eg deg vita deg, og hjelper deg til å koma undan, so du kann fara din veg i fred. Og Herren vere med deg, som han hev vore med far!stylusJosva 1:5, Rut 1:17, 1. Samuelsbok 17:37, 1. Krønikebok 22:11, 1. Krønikebok 22:1614Og vil so du, um eg endå liver, vil du so ikkje syna Herrens godvilje mot meg, so eg slepp lata livet?stylus2. Samuelsbok 9:3, 2. Samuelsbok 9:3, Efeserne 5:1, Efeserne 5:2, Efeserne 5:115Aldri i æva vil du vel taka godviljen burt frå ætti mi, jamvel når Herren tek alle uvenerne åt David burt frå jordi.»stylus2. Samuelsbok 21:7, 2. Samuelsbok 21:7, 1. Samuelsbok 24:21, 2. Samuelsbok 9:1, 2. Samuelsbok 9:716So gjorde Jonatan ei pakt med Davids hus og sagde: «Herren take hemn yver uvenerne åt David!»stylus1. Samuelsbok 25:22, 1. Samuelsbok 25:22, 1. Samuelsbok 18:3, 1. Samuelsbok 18:3, 1. Samuelsbok 31:217Og Jonatan tok David i eid endå ein gong ved sin kjærleik til honom; for han elska honom som han elska si eigi sjæl.stylusOrdspråkene 18:24, Ordspråkene 18:24, 1. Samuelsbok 18:1, 1. Samuelsbok 18:3, 1. Samuelsbok 18:118Jonatan sagde til honom: «I morgon er det nymåne. Då vert du sakna, av di sessen din kjem til å sakna deg.stylus1. Samuelsbok 20:5, 1. Samuelsbok 20:25, 1. Samuelsbok 20:5, 1. Samuelsbok 20:2519I yvermorgon skal du skunda deg ned til løynstaden din, der du løynde deg den dagen det du veit skulde gjerast; og haldt deg attmed Burtferd-steinen.stylus1. Samuelsbok 19:2, 1. Samuelsbok 19:2, 1. Samuelsbok 20:5, 1. Samuelsbok 20:520Eg vil då vera i nærleiken og skjota til måls med tri piler.stylus21So sender eg sveinen min av stad til å leita upp pilerne. Brukar eg då desse ordi til sveinen: «Sjå pilerne ligg på denne sida, tak deim!» - so kann du koma fram; for då er det ingen fåre for deg og ingen ting i vegen, so sant Herren liver.stylusJeremia 5:2, Amos 8:14, Jeremia 12:16, Jeremia 4:2, Jeremia 5:222Men segjer eg til guten: «Sjå pilerne ligg lenger burte!» so far din veg! for då sender Herren deg burt.stylus1. Samuelsbok 20:37, 1. Samuelsbok 20:3723Til æveleg tid er Herren vitne til det ordet eg og du hev tala saman.»stylus1. Samuelsbok 20:42, 1. Samuelsbok 20:14, 1. Samuelsbok 20:15, 1. Samuelsbok 20:42, 1. Samuelsbok 20:1424So løynde David seg ute på marki. Då nymånedagen kom, sette kongen seg til bords til å eta.stylusOrdspråkene 21:3, Salmene 50:16, Salmene 50:21, Ordspråkene 17:1, Ordspråkene 15:1725Kongen sat på sin vanlege sess, høgsætet attmed veggen; Jonatan stod upp, og Abner sat ved sida av Saul. Men sessen åt David var tom.stylus1. Samuelsbok 20:18, 1. Samuelsbok 20:18, Dommerne 16:20, Dommerne 16:2026Saul gat ingen ting den dagen; for han tenkte: «Det hev vel hendt honom noko, so han ikkje er rein, av di han endå ikkje hev reinsa seg.»stylus3. Mosebok 15:5, 3. Mosebok 15:5, 3. Mosebok 11:24, 3. Mosebok 11:27, 3. Mosebok 11:2427Men då sessen åt David stod tomt ogso næste dag, dagen etter nymånedagen, spurde Saul Jonatan, son sin: «Kvi hev ikkje Isaisonen kome til bords antan i går eller i dag?»stylus1. Samuelsbok 22:13, 1. Samuelsbok 22:14, Matteus 13:55, 1. Samuelsbok 19:9, 1. Samuelsbok 19:1028Jonatan svara Saul: «David nidbad meg um løyve til å fara åt Betlehem;stylus1. Samuelsbok 20:6, 1. Samuelsbok 20:629han sagde: «Lat meg fara, for me held offerfest heile ætti der i byen, og bror min hev sjølv bode meg koma; held du aldri so lite av meg, so lat meg få lov å fara heim so eg kann vitja brørne mine!» Difor kjem han ikkje til kongsbordet.»stylus1. Samuelsbok 17:28, 1. Samuelsbok 17:2830Då vart Saul brennande harm på Jonatan og sagde til honom: «Du son til ei treisk og rangsnudd kvinna! Visste eg ikkje at du hev huglagt Isaisonen, til skjemsla for deg sjølv, og til skjemsla for blygsli åt mor di!stylusOrdspråkene 21:24, Ordspråkene 21:24, Jakob 1:19, Jakob 1:20, Jakob 1:1931So lenge Isaisonen liver, stend både du og kongedømet ditt på utrygg grunn. Send difor bod og henta honom til meg! for han skal vera feig.»stylus1. Samuelsbok 19:6, 1. Samuelsbok 20:8, 1. Samuelsbok 19:6, 1. Samuelsbok 20:8, 2. Samuelsbok 19:2832Jonatan svara Saul, far sin: «Kvifor skal han lata livet? Kva hev han gjort?»stylusMatteus 27:23, Matteus 27:23, 1. Samuelsbok 19:5, 1. Samuelsbok 19:5, Lukas 23:2233Då kasta Saul spjotet imot honom, og vilde drepa honom. No skyna Jonatan at far hans var fast meint på å drepa David.stylus1. Samuelsbok 20:7, 1. Samuelsbok 18:11, 1. Samuelsbok 20:7, 1. Samuelsbok 18:11, 1. Samuelsbok 19:1034Jonatan reis upp frå bordet, harm i hugen, og smaka ikkje matbiten denne andre nymånedagen; for han syrgde sårt yver David, av di far hans hadde svivyrdt honom.stylusMarkus 3:5, Forkynneren 7:20, Efeserne 4:26, Markus 3:5, Forkynneren 7:2035Morgonen etter gjekk Jonatan ut på marki den tid han hadde avtala med David; og ein liten svein var med honom.stylus1. Samuelsbok 20:19, 2. Samuelsbok 20:5, 1. Samuelsbok 20:19, 2. Samuelsbok 20:536Han sagde til sveinen: «Spring du og leita etter pilerne som eg skyt!» Medan sveinen sprang av stad, skaut han ut pili framum honom.stylus1. Samuelsbok 20:20, 1. Samuelsbok 20:22, 1. Samuelsbok 20:20, 1. Samuelsbok 20:2237Då sveinen nådde dit pili låg som Jonatan hadde skote, ropa Jonatan etter sveinen: «Pili ligg då lenger burte!»stylus1. Samuelsbok 20:22, 1. Samuelsbok 20:2238Framleides ropa Jonatan etter sveinen: «Nøyt deg! skunda deg! statt ikkje der!» Då sanka sveinen åt Jonatan pilerne og bar til husbonden sin.stylusLukas 17:31, Lukas 17:32, Matteus 24:16, Matteus 24:18, Markus 13:1439Sveinen skyna ingen ting; einast Jonatan og David skyna meiningi.stylus40Jonatan gav våpni sine til sveinen som var med honom, og sagde: «Far heim til byen med deim!»stylus41Då sveinen var faren, reis David upp på sørsida. Han fall å gruve til jordi, og bøygde seg tri gonger. Dei kysste einannan, og gret med einannan. Og David stridgret.stylus1. Mosebok 29:11, 1. Samuelsbok 18:3, 1. Mosebok 29:11, 1. Samuelsbok 18:3, 2. Samuelsbok 1:2642Jonatan sagde til David: «Far i fred! Lat det standa med magt det me batt med ein eid i Herrens namn, då me sagde: «Herren skal vere vitne millom meg og deg, og millom mi ætt og di ætt, til æveleg tid!»» So reis David upp og gjekk sin veg. Og Jonatan gjekk heim att til byen.stylus1. Samuelsbok 1:17, 1. Samuelsbok 1:17, 1. Samuelsbok 23:18, 1. Samuelsbok 23:18, 1. Samuelsbok 20:22